Hasj

Hei, Jeg er en kvinne på 20 år, som har noen spørsmål om hasj. Det er dessverre slik at flere og flere bruker hasj (røyker det, brownies). Mange av mine venner bruker det på fest. Jeg har hatt psykiske-problemer før, og det er det vondeste jeg har opplevd. Så jeg kommer aldri til å prøve det. Men her kommer spørsmålene: 1. Kan man få i seg hasj, av å være i samme rom som de, som røyker det? 2. Hvor mange får psykiske problemer av å røyke/bruke hasj? 3. Hvor farlig er det å røyke/spise brownies hasj ? Mine venner tror ikke det er farlig, men hvorfor ta sjansen? 4.Hva kan jeg gjøre/si for at dem skal høre? 5. Hvor mye får en i bot, om en blir tatt? 6. hva kan vi utenfor gjøre for å få de som allerede er avhengig til å slutte? når dem selv ikke innser det? Til slutt vil jeg si at det er flott det finnes slike sider, og det er dumt at hasjen sprer seg så fort. Og det blir jo ikke bedre av at de røyker hasj, på hver eneste ungdoms film heller akkurat.
Kvinne, 20 år fra Hordaland

 

1. Kan man få i seg hasj av å være i samme rom som de som røyker det?
I prinsippet, ja. Men det skal veldig mye til. Da må man sitte inne i et meget lite som som er helt fullt av røyk. Hvis du oppholder deg i et vanlig rom, og det er hasjrøyking der, vil du ikke få i deg virkestoffer nok til at det merkes.

2. Hvor mange får psykiske problemer av å røyke/bruke hasj?
Det er kommer litt an på hva du mener med psykiske problemer. Akutt – altså under rusen – er det nok en del som får reaksjoner i form av angst, paranoia osv. Men dette er ikke egentlig psykiske problemer, men en bivirkning av hasjen. Det er allikevel slik at noen – de som er disponert for det – kan pådra seg mer langvarige psykiske problemer. Dette er snakk om en temmelig liten del av befolkningen. Du finner en ganske ok artikkel om temaet på forskning.no.

3. Hvor farlig er det å røyke/spise brownies hasj?
Det er sånn omtrent like farlig å spise hasj(kaker) som å røyke hasj. Forskjellen er hovedsakelig denne:

• Når man spiser hasj/hasjkaker tar det mye lenger tid før virkningen kommer. Det kan ta opptil timer (i motsetning til røyking hvor det er snakk om sekunder). Hvis den som spiser hasj ikke er klar over dette, kan hun/han lett tenke at det ikke ble noen virkning (fordi det tar så lang tid), og dermed spise eller røyke mer. Da øker sjansen for at hun/han får i seg mer enn man egentlig tåler.
• Når man røyker, derimot, er man mer utsatt for skader knyttet til det å trekke røyk ned i lungene, omtrent som med tobakk (de aller fleste blander hasj med tobakk, og tobakken kan være like fysisk skadelig som hasjen).

4. Hva kan jeg gjøre/si for at dem skal høre?
Du kan fortelle dem hva du tenker og mener, og gi dem informasjon. Utover det kan det være en idé å tenke på hvor langt du skal gå for å få dem til å høre, og hvor mye tid og krefter du er villig til å bruke på dette. Vi tenker at det er ikke ditt ansvar å få dem til å høre. De er nødt til å ta sine egne valg. Her kan det kanskje være interessant å lese tråden.

5. Hvor mye får en i bot, om en blir tatt?
Det kommer an på om man er tidligere straffet, hvor mye det er, om det er til eget bruk eller beregnet på salg osv. Når det gjelder besittelse til eget bruk, vil inntil 10-15 gram hasj føre til bot. Størrelsen på boten varierer, men det er nok snakk om en del tusen kroner.

6. Hva kan vi utenfor gjøre for å få de som allerede er avhengige til å slutte?
Informere dem om ulike hjelpetiltak og tjenester. Dere kan prøve en eller flere av følgende:

• RUStelefonen – telefon 08588 alle dager 11-19, chat alle hverdager 14-17.
• Fritt Sykehusvalg. Tjenesten skal tilby pasienter og pårørende og helsepersonell oppdatert og kvalitetssikret informasjon om forventede ventetider, pasientrettigheter, kvalitetsindikatorer samt annen informasjon som er relevant for pasientens valg av sykehus. Siktemålet for tjenesten er at:
  • Den skal bidra til at målgruppen på en enkel måte får et tilstrekkelig og godt beslutningsgrunnlag, slik at den reelt kan benytte retten til å velge sykehus.
  • Den skal bidra til en bedre utnyttelse av den samlede behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten Norge.
• Rushjelp.no. Stiftelsen Bergensklinikkene sin internettside for tester og selvhjelpsprogrammer. Bruken av testene og selvhjelpsprogrammene kan skje helt anonymt på internett. Selvhjelpsprogrammene er beregnet for personer med milde til moderate cannabisproblemer.
• En guide for deg som vil slutte med hasj. Utarbeidet av: Rådgivningsbyrån i narkotikafrågor Lund, Sverige (september 1998). Oversatt og utgitt i Norge av: Borgestadklinikken kompetansesenter
• Hasjavvenning.no.
• Helsestasjon for ungdom. Her finner du oversikt over Helsestasjon for ungdom og andre hjelpetilbud rundt om i landet.

I noen miljøer kan det være at flere og flere bruker hasj. Rent statistisk er det ikke helt slik. Dette kan du finne ut mer om ved å se på statistikk.