Rusavhengig

Vi er bekymrede foreldre med 3 sønner der den yngste på 30 år har ett rusproblem. Han hadde ett samboerforhold som gikk over styr etter ett par år, men sammen fikk de en skjønn datter som nå er 3,5 år. De har nå datteren annen hver uke. Han hadde fast jobb inntil for ett år siden, men bedriften han jobbet i gikk konkurs, og nå er han veldig tiltaksløs for å skaffe seg ny jobb. Når datteren er hos ham, er han streit, men den uka hun er hos eksen ruser han seg og har kommet inn i ett dårlig miljø. Han har dårlig selvtillit og føler seg lite verdt (uten grunn). For noen måneder siden ble han sammen med verdens fineste jente, på alle måter. En virkelig ”perle” av ett menneske. De ble forelsket og glad i hverandre. Hun har en sønn på samme alder som hans datter. Vi trodde at dette skulle gjøre det slutt på rusproblemene, men det gjorde det bare en kort periode. Når de har barna sammen, har de – ifølge hans nye kjæreste – veldig bra, men når dattera drar til hans eks, fester han og ruser seg – noen ganger over flere dager og snur døgnet på hodet. Legger seg om morgenen og står opp om kvelden. Det går på hasj og alkohol og det har hendt han har kjørt i fylla. Hans nye kjæreste sier hun ikke kan ha det slik stort lenger, at han ”forsvinner” når han ikke har dattera si, og da er vi redd for at det blir enda verre. Vi har alle prøvd på alle måte å snakke med ham, men han sier han ikke har noe rusproblem. Han har stor respekt for brødrene sine som begge er fine, kloke gutter og han kan faktisk skjerpe seg ett par tre dager etter at de har tatt ham fatt.Vi er redde og ønsker å gjøre de riktige tingene for ham. Spørsmålet er: Hva er det? Takknemlig for svar.
Mann, 30 år fra Østfold

Vi forstår godt at dere er bekymret og at dere ønsker å hjelpe sønnen deres. Det største problemet er kanskje at det ikke er så lett. For at han skal ta tak i sitt liv og endre det trenger han å utvikle både innsikt i egen situasjon og motivasjon for å gjøre noe med det. Ut fra det du skriver virker det ikke som at han har noen av delene. Nå er det sånn at innsikt og motivasjon bør komme fra personen selv hvis det skal ha noen effekt. Det er ikke mulig til å overtale noen til å oppnå hverken innsikt eller motivasjon, dette er gjerne noe som vokser frem gjennom en prosess hos perosnen det gjelder. Du skriver at han skjerper seg noen dager etter å ha snakket med brødrene sine. Vi tenker at det er ganske «typisk» å ta seg sammen etter tilsnakk, men at det som regel er kortvarig fordi endringen er utført etter ytre påvikning og ikke på grunn av indre overbevisning. Dermed blir spørsmålet om hva som er riktig for dere å gjøre vanskelig å svare på, særlig fordi hva som skaper innsikt og motivasjon er indiviuelt. Det vi kan si rent generelt er at mange pårørende får en trang til å fortelle rusmiddelbrukeren om alle de negative effekten rusmiddelet har; «Dette må du slutte med, det er farlig», «du kan bli avhengig», «det går utover familien din» osv. Dette har ofte en uheldig effekt fordi det kan føre til at rusmiddelbrukere føler seg angrepet og dermed går i forsvar med uttalelser som «jeg har full kontroll», «det er ikke så farlig» og «jeg er ikke avhengig, jeg kan slutte når jeg vil». Det som kan skje i denne typen diskusjoner er at rusmiddelbrukeren ender opp med å kjøpe sine egne agumenter og etterhvert blir mer og mer overbevist om at han har rett og at andre bare er ute etter å gjøre ting vanskelig. Dette er ikke veien å gå for å å hjelpe personen til å oppnå innsikt/motivasjon.

I fagfeltet råder for tiden en større tro på at samtaler hvor rusmiddelbrukeren blir oppmuntret til å selv reflektere over sine valg, har en bedre effekt (MI). Denne typen samtaler innebærer mye åpne spørsmål og unngår konfrontasjoner. Tanken er å «så» noen frø til refleksjon hos den avhengige på en slik måte at det kan vekke motivasjon til å endre livsstil. Eksempel på en slik samtale kan være:

–          –Jeg har lyst til å forstå deg, men du må hjelpe meg litt. Hvordan føler du deg når du bruker f.eks hasj?

–         – Da føler jeg meg dødsbra. Alle bekymringer blir borte og jeg klarer å slappe av

–         – Det hørtes godt ut. Jeg forstår at det føles bra å slippe å bekymre seg. Er det andre ting som du liker ved hasj?

–          –Ja, alt føles liksom så bra når jeg tar det. Lett og lyst liksom. Også får jeg sove.

–          –Ja, det å sove godt er viktig. Har du flere opplevelser med hasj?

–         – Tjaa. Noen ganger er det litt kjipt hvis jeg ikke får tak i eller er blakk

–          –Hvordan føler du deg da?

–          –Jeg blir kanskje litt stressa og sur. Urolig liksom

–          –Hvorfor tror du at du blir stressa og urolig?

–          –Vet ikke. Har liksom lyst til å slappe av da, og får ikke tak i

–          –Det høres ikke ok ut. Tenker du at det finnes andre måter å slappe av på enn å bruke hasj?

–          –Sikkert. Vet ikke.

–          Er det greit for deg om vi tenker litt over det? Jeg forstår godt at det er vanskelig for deg hvis du føler at du ikke klarer å slappe av og ha det godt uten hasj. Hvis det er sånn virker det nesten som du er litt avhengig, hva tenker du om det?

En slik type samtale tar sikte på å få den rusmiddelavhengige til å tenke over avhengighetsperspektivet. Er alle aspekter ved rusmiddelbruken virkelig positive? Finnes det alternativer til en lettere og bedre tilværelse? Jo mer brukeren selv tenker over dette, jo større sjanser er det for at h*n kommer frem til at endringer kan være positivt. Det er viktig å merke seg at dette er en prosess. Det er ikke realistisk å tro at noen endrer innstilling etter en samtale, men hvis den første samtalen går bra er det lettere å ta opp tråden etter en stund og snakke videre om temaet.

Dersom sønnen deres etterhvert ønsker hjelp til å avslutte sitt rusmiddelbruk kan han oppsøke lege eller ruskonsulent på NAV som kan henvise videre til spesialisthelsetjenesten som er ansvarlig for denne type behandling.