Hva gjør vi som pårørende til narkoman

Har en sønn som ønsker å komme seg ut av rus helvete. Han har brukt jevnlig hasj/amfetamin i ca. 7 år. Han har nå vært i møte med rustjenesten i kommunen etter eget øsnke, de tilbyr et møte med ham hver uke og at han skal inngå kontrakt med lege vedr. urinprøver 2 ganger pr. uke. Er ikke dette opplegget lite, er det slik at man kan klare dette på egenhånd bare på vilje? Han har nå vært rusfri en uke og er sliten deprimert og vil ut av det, men hva når han får dette litt på avstand og lysten kommer snikende? Har daglig kontakt og prøver å gjøre hyggelig ting med ham fremfor å snakke om rus og problemer. Han har nå fått i oppdrag å kontakte lege og Nav, men har liten tro på at han kommer til å gjøre dette på egen hånd, da han er veldig tiltaksløs osv. etter denne siste rusreisen som varte en uke i strekk uten søvn/mat osv. Skal vi som pårørende mase eller skal alt være opptil ham…vanskelig å være pårørende og gjøre ting riktig! Vet jo at hva vi vil er til lite hjelp hvis han ikke vil ut selv osv. men hvordan skal man motivere uten å gjøre ting verre for ham?
Mann, 51 år fra Østfold

Det er helt riktig som du skriver, det er ikke lett å hjelpe hvis han ikke vil selv. Det å motivere er heller ikke lett, det er jo ikke slik at det går an å overtale eller true noen til motivasjon. En god måte å gjøre det på kan være å ha samtaler hvor dere fokuserer på å ansvarliggjøre sønnen deres. Stille åpne spørsmål om hva han selv tenker, mener, håper og tror om sin egen situasjon både nå og for tiden som kommer. Denne typen samtaler krever at han tenker litt gjennom egen situasjon, noe som ofte kan føre til bedre innsikt og dermed motivasjon.

Du skriver også at han har fått tilbud om oppfølging fra NAV og urinprøver, og du lurer på det er nok. Hvor mye hjelp som trengs for å avslutte et rusmiddelmisbruk er veldig individuelt, og det viktigste er nok egen vilje og motivasjon. Hverken amfetamin eller hasj gir kraftige fysiske abstinenser, de fleste opplever det psykiske ubehaget som verst. Uro, rastløshet, angst og depresjoner er ikke uvanlig. Det er nok når dette står på som verst at mange føler «lysten komme». Når/hvis så skulle skje med deres sønn er det ikke slik at det å være i mer omfattende behandling vil forhindre at han «sprekker». Igjen er det i all hovedsak hans vilje som er avgjørende for hvordan han vil reagere. Dere kan lese mer om slutte med hasj her.