Hvor farlig er hasj?

Hvor farlig er hasj? Hva gjør det med hjernen?

Kvinne, 19 år fra Akershus

«Farlig» er et ord som kan bety veldig mye forskjellig. Vi pleier heller å si noe om hvilke virkninger og bivirkninger de ulike rusmidlene gir. Når du spør om hvor «farlig» et rusmiddel er, blir det gjerne til at man sammenlikner ulike rusmidler i forhold til hverandre. Men dette er ikke lett, fordi ulike rusmidler gir veldig ulike virkninger og bivirkninger.

De som er eksperter på området har ikke fullstendig oversikt over hva som skjer i hjernen når man røyker cannabis (hasj og marihuana), selv om man vet en god del. De er nok heller ikke helt enige om hvor farlig cannabis er i forhold til andre rusmidler. Det som imidlertid er helt klart, er at disse spørsmålene henger sammen, eller går på en måte over i hverandre. Svaret blir trolig tydeligere om vi bytter rekkefølge på spørsmålene: 1) hva gjør cannabis med hjernen og 2) hvilke skader kan det gi (både i hjernen og ellers).

1) Cannabis i hjernen.

Følgende redegjørelse er hentet fra et foredrag av professor Jørg Mørland, en av landets fremste eksperter på nevrobiologiske virkninger av cannabis. Her finner du hele redegjørelsen.

Rusvirkningen av cannabis kan belyses ved å se på hvordan rusgiftene utøver sin biologiske virkning. Dette kan være med på å belyse hvordan cannabis virker. Det første poenget som skal understrekes her er at moderne neurobiologisk forskning har vist at alle rusgifter har den egenskapen at de i hvert fall påvirker visse deler av vår hjerne.

Alle rusgifter har det til felles at de virker på den mesolimbiske hjernen, frontal cortex, nucleus, accumbens amygdala, og hippocampus, de svarte strukturene på figuren. Hver gang man bruker en rusgift, vil disse områdene aktiveres. Det blir økt aktivitet i de millioner av nerveceller som finnes her. Og det er ganske typisk at det skjer i det alt vesentlige når rusgifter er tilstede. Andre stoffer som virker på hjernen, og som ikke har ruseffekt, vil ikke virke på disse områdene. Slik er det også når man bruker cannabis. THC vil virke aktiviserende på disse områdene. Og denne påvirkningen vil for de aller fleste ledsages av en følelse av velvære, av belønning, av glede.

Man har kalt disse områdene av hjernen for hjernens lystsenter. Igjen kommer da dette spørsmålet: Hvorfor i all verden er vi utstyrt ned disse mottakerne? Er det fordi vi sitter passive og venter på at rusgiftene skal komme, og så kommer rusgiftene, og så er det full effekt, og så føler vi oss så bra som vi skulle føle oss? Det er noen som har hevdet dette. Men nå er det også funnet normalfunksjoner for disse områdene. De har sin normale funksjon i å regulere atferd som er knyttet til motivering og lyst og glede ved viktige aktiviteter, som å ta vare på seg selv som individ, som å drikke når man er tørst, spise når man er sulten. En funksjon er også å videreføre arten, ved at disse hjerneområdene er aktivisert i forbindelse med lyst og glede knyttet til seksuell aktivitet, og til pleie og omsorg for avkommet.

Normal funksjon for det mesolimbiske system og tilknyttede hjernestrukturer

• Integrasjon av følelsesmessige og atferdsmessige prosesser parret med følelse av belønning
• Essensielt for læringsmotivasjon
• Spiller en viktig rolle når det gjelder utforskertrang, når det gjelder å kjenne tørst og sult, seksuell og omsorgsgivende aktivitet (med nedsatt aktivitet når sult, tørst, seksualitet begynner å bli tilfredsstilt)
• Frigjøring av dopaminer i nucleus accumbens blir økt i faser hvor disse systemene er aktivisert.

Så en ganske enkel teori, som kanskje har noe for seg, er at rusgiftene ganske enkelt kaprer disse områdene i hjernen og stimulerer dem kraftigere enn det naturlige stimuli kan gjøre. Rusen blir på en måte et altoverskyggende fenomen som utkonkurrerer de naturlige stimuli på disse områdene.

Inntak av cannabis forårsaker en rekke virkninger på nervestystemet. Disse er tilstede under den akutte rusen, som varer fra 1 til 3-4 timer, litt avhengig av hvor mye man røyker eller får i seg på annen måte. Cannabis gir en følelse av å være ‘høy’ – avslappet, tilfreds og lettere beruset. Her er det slik at man blir roligere, man får endrete sanseinntrykk, noen vil si at man for eksempel får en helt annen opplevelse av musikk- og hørselsopplevelser. Kognitive tenkeprosesser, hukommelse og innlæring går definitivt ned, og kan faktisk være redusert et døgn etter siste røyking, uten at man egentlig er klar over det. Og det tror vi skyldes at de områdene i hjernen som har med hukommelse og innlæring å gjøre, de er særdeles godt utstyrt med cannabisreseptorer.

Mer om cannabis og hjernen?

På den nederlandske siden Jellinek.nl finner du en oversikt over hvordan ulike stoffer påvirker hjernen. Stoffene som omtales er alkohol, nikotin, cannabis, amfetamin, kokain, ecstasy og heroin. Presentasjonen er oversatt til svensk og dansk, men ikke til norsk. En annen side som beskriver det samme er The Mouse Party, hentet fra universitetet i Utah, USA. Dette er en «interaktiv» side hvor du plukker opp en mus og dobbeltklikker når du holder den over stolen. Da får du se hvordan stoffet virker på hjernen. The Mouse Party er på engelsk. På begge disse sidene kan du finne ut mer om cannabis/hasj/marihuana og hjernen.

2) Skader av cannabis.

Folkehelseinstituttet skriver om:

• Fysiske langtidsvirkninger: Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar, og kan påvirke hormonbalansen med mulige menstruasjonsforstyrrelser hos kvinner og redusert sædcelleantall hos menn.
• Psykiske langtidsvirkninger: Langvarig bruk øker risikoen for angst- og depresjonsreaksjoner og kan utløse psykoser hos disponerte individer. Dette kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan muligens gi en reduksjon av enkelte intellektuelle funksjoner. En har ment at det såkalte amotivasjonssyndromet skyldes bruk av cannabisstoffer. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer. De blir likegyldige, apatiske, får nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser, samt får uvilje mot å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer, f eks. «gjengens spilleregler» for atferd og livsstil.

Hvis du har lyst til å lese mer om hva Folkehelseinstituttet skriver om cannabis kan du gå inn her. Du kan også kikke på vår brosjyre om cannabis.