Eksen drikker 24/7

Hei. Jeg og min tideligere kjæreste slo opp i slutten av november etter 3 år sammen. Selvom det var han som tok initativ og vi ble enige så sliter han veldig. Vi er gode venner så prater mye sammen… Jeg bor et stykke unna, så er ikke alt jeg får med meg. Men sist jeg prata med han så sa han at nå har han drukket i 4 uker, hver dag. Og ifølge våres felles venner som bor i nærheten så er det ganske så sant… Er bekymret, for han ser ikke at det er ganske mye han drikker. Da vi var kjærester var ett av problemene at jeg også var redd han drakk for mye, ettersom en kasse med øl var helt ok for å kose seg hjemme for han sin del. Han kommer fra et miljø og en familie der drikking er veldig greit. Sånn ellers så veit jeg at han sliter endel psykisk, og i tilegg drikker han tydeligvis mye. Han er mye alene og når han er med venner så drikker han, og jeg har mistanke om at hasj er med i bildet òg, ettersom det går rykter om at de han henger med driver med slikt. Når jeg har sagt ifra at det er nok, eller at det er for mye så tar han meg ikke seriøst, fordi jeg kommer fra en ganske edruelig familie der man har et meget fornuftig forhold til rusmidler.

Det har ikke blitt drukket i min familie før etter alle barna var 18, og det er i tilegg svært lite. Han påstår jeg er hårsår angående drikking, og derfor har han ikke ett problem. Jeg har tenkt på å kontakte moren eller storebroren og få de til å prate med han, ettersom jeg vet han er veldig ensom og drikker for å «få tida til å gå» som han sier. De bor i nærheten og har mulighet til å være der om det skulle skje noe, i forhold til meg som må reise flere timer. Nå er det sånn at «vennene» han er de som oppfordrer til mer drikking og festing og hasj. Det er jeg ganske sikker på. Den ene gode kompisen hans reiser i militæret neste uke og har ikke mulighet til å gjøre noe for han, og være der med han. Når jeg har pratet med han sier han at han savner meg, og vil jeg skal komme på besøk, så han kan være glad og holde seg edru. Jeg skjønner det, men jeg kan ikke reise vekk hele tiden pga. han, selvom jeg bryr meg mye om han. Jeg prøver å få han til å forstå jeg alltid er der for han, og han skal ringe når han vil. Vi er nærmere enn da vi var kjærester, men han forstår ikke at jeg faktisk VIL være der for han, han tror jeg sier det fordi jeg syns synd på han. Det er vanskelig å vite hva jeg skal gjøre,om jeg skal kontakte familien som samtidig er så likegyldige eller venner som reiser langt bort. Jeg veit han går til psykolog, men er ikke sikker på om han forteller om at han drikker mye. Jeg er bekymret, og jeg vil ikke være «den som ikke sa ifra» når jeg visste det var et problem, om det skulle skje noe alvorlig med han. Jeg er bare 19 år og det skremmer meg utrolig mye at han gjør som han gjør, jeg takler ikke å ha ansvaret for hans sikkerhet eller mentale helse. Er så skummelt for meg, men jeg klarer ikke håndtere det alene. Er fint om jeg får noen tips og råd, kanskje om hvordan man skal prate med en som ikke ser problemet sitt også. Takk for svar!

Kvinne, 19 år fra Oppland

Vi skjønner at dette er vanskelig for deg. Du er, med god grunn, bekymret for kjæresten din og vet ikke hvordan du kan hjelpe han. Vi tenker at her bør hjelpen først og fremst komme fra noen profesjonelle med god kjennskap til unge og rusmiddelmisbruk/psykisk helse. Det er kjempefint at du vil hjelpe, med det er ikke ditt ansvar at han får det bedre eller endrer seg. Det ansvaret er det han som har, og han kan ikke pålegge deg det. Husk at det er forskjell på å støtte eksen din og å påta seg ansvaret for at han skal ha det bra. Du skriver at han går til psykolog, men at han kanskje ikke er ærlig om sin alkoholbruk der. Du kan kanskje oppfordre han til å fortelle psykologen alt om problemene sine, det er jo tross alt vanskelig for psykologen å hjelpe noen hvis han/hun ikke vet hva som er problemet.

Det å snakke med noen som ikke selv skjønner eller erkjenner at de har et problem, kan være veldig utfordrende. Ofte kan det føre til at personen går i forsvar og benekter at han har problemer. Klassikeren er «Jeg har full kontroll, jeg er ikke avhengig. Hvis jeg bare hadde hatt jobb, bil, leilighet, kjæreste osv, hadde alt vært bra, og da hadde jeg ikke drukket…» Slike diskusjoner har svært lite for seg, og ender gjerne med at personen prøver så hardt å overbevise deg om at dette er tilfelle, at han ender med å overbevise seg selv. Derfor kan det ofte være bedre å vinkle samtaler på en annen måte, f.eks spørre om hvordan han har det og hva han tenker skal til for at han får det bedre. Hjelp han gjerne med å lage en liste over ting han kan gjøre som gjør han glad, og be han være konkret i sine beskrivelser.

Vi tenker også at det er viktig at du ikke blir sittende alene med din bekymring, men at du får pratet med noen om dette. Hvis du ikke vil snakke med noen du kjenner, er du velkommen til å ringe oss anonymt. Vi har åpent hver dag mellom 11-19. Du kan også chatte med oss på hverdager mellom 14-17.