Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.
Jeg lurer på hva som skal til for tvangsinnleggelse i forbindelse med rusavvenning, og hva som skjer etter at vedkommende er blitt hentet?
Kvinne, 21 år fra Hordaland
Helse- og omsorgstjenesteloven er en videreføring av den opphevde sosialtjenesteloven kapittel 6. Kommunene har det grunnleggende ansvaret for å forebygge og avhjelpe rusproblemer. Tiltak overfor rusavhengige blir organisert på ulike måter i kommunene, men både helse- og omsorgstjenesten og NAV har viktige oppgaver i dette arbeidet.
Staten, ved de regionale helseforetakene, har ansvar for behandlingsinstitusjonene for rusavhengige. Tverrfaglig spesialisert behandling ved rusmiddelavhengighet er nå en del av spesialisthelsetjenesten, se punkt 6.3.3.
I kapittel 10 gir de konkrete reglene for kommunenivået, og viser til hvilke situasjoner tjenesteapparatet skal sette i verk tiltak.
Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, som er statlige organ under Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, behandler også tvangssakene innenfor rusomsorgen (se punkt 5.6).
• Barnevernsloven, § 4-24. Vilkårene for tvang er her alvorlige atferdsvansker etter tre kriterier, ett av dem er ”vedvarende bruk av rusmidler”. Slik tvang kan gis opp til fylte 18 år, med muligheter for forlengelse ut over dette.
• Lov om psykisk helsevern, kapittel 3. Bruken av tvang gjøres her enten fordi pasientens sinnslidelse kan utgjøre en nærliggende og alvorlig fare for eget eller andres liv og helse eller fordi det er sannsynlig at pasienten uten tvangsinnleggelse får redusert mulighetene til bedring eller at det er sannsynlig at tilstanden forverres. Rusavhengighet er egen diagnosekategori i diagnosesystemet DSM IV.
• Straffegjennomføringsloven åpner for soning i behandlingsinstitusjon (§ 12- soning).
• Politilovens § 9 gir politiet anledning til å sette personer i drukkenskapsarrest når beruselse forstyrrer offentlig ro og orden eller når personens atferd er til fare for en selv og andre. Loven gir også politiet plikt til å transportere personer til medisinsk undersøkelse eller behandling når dette anses som nødvendig.
• Spesialisthelsetjenesteloven (6), § 3-1 og helsepersonelloven, § 7 gir helsepersonell plikt til å gi helsehjelp ved akutte behov, også hvis personen motsetter seg dette. Denne tvangssituasjonen er knyttet til behov for øyeblikkelig hjelp og kan ikke gis lang varighet. Pårørendes situasjon klargjøres og utvides noe i forhold til LOST § 6-2-a gjennom pasientrettighetslovens § 1-3.
Hva som skjer etter at vedkommende er blitt hentet varierer vel noe. Det mest vanlige er nok at han/hun blir fraktet til institusjonen og må oppholde seg der i det tidsrommet det er hjemmel for eller det tidsrommet personen egentlig skulle sitte i fengsel.