Periodedranker?

 

Hei! Jeg er ei jente på 24 år som har en kjæreste på 30 år. Vi begynte å date for 1,5år siden. Vi har det helt fantastisk sammen 90 prosent av tiden, mens i de resterende 10 prosentene er det hele en eneste stor tragedie! Problemet er at han plutselig (uten at det har vært noen konflikt eller lignende) bare begynner å drikke… Jeg kan gå på jobb om morningen og alt er fint, vi planlegger for eksempel å finne på noe gøy sammen etter jobb.. Men når ettermiddagene kommer sitter han plutselig på den lokale baren å drikker… Dette skjer uavhengig om det er i en helg eller ukedag. Når han da er igang med drikkingen varer den fra 1 til 4 dager.   Når han da omsider blir edru så beklager han seg og lover at det ikke skal skje igjen og sier han forstår hvor utrolig egoistisk han har vært og at han absolutt ikke vil være den personen som forårsaker så mye smerte og sorg. Jeg har utallige ganger trodd på han i håp om at det skal bli bedre, og selvfølgelig fordi jeg ønsker så sterkt at ting skal ordne seg. Problemet er at det da kan gå alt fra noen få dager til 1 mnd før det hele igjen skjer på nytt… Følelsen jeg sitter med når dette skjer, er at jeg ikke kjenner han igjen. Kan virke som at alt vi har pratet om, alle løftene han har gitt, alt han har sagt han har forstått, ikke lenger gjelder. Han lukker det hele ute på en måte.. Alt som gjelder der og da er å drikke og ha det kult med de som skulle ha lyst å være med på fylla! Litt om hans bakgrunn før jeg traff han: Han har en far som var alkoholiker, som drakk seg fra hus og kone og til slutt falt bort pga dette nå i sommer, han har vært singel de siste 7-8 årene, hans nærmeste omganskrets er veldig glad i å drikke og røyke hasj, han selv har røyket hasj ,fra og til, de siste 10 årene (dette sluttet han med noen mnd etter vi traff hverandre), han har ikke hatt fast arbeid de siste 5 årene, bare deltidsjobber. I hverdagen (når han ikke drikker) er han den mest omsorgsfulle og gode personen jeg noen gang har møtt. Han trener på treningsstudio jevnlig og trives veldig godt med det. Utsenemessig så ser han meget sunn og oppegående ut. Han er nok en rastløs person, og han har forsøkt lenge å søke på en «ordentlig» jobb. Det siste «turen» han hadde nå ble i jula.. I jula som vi hadde begge gledet oss så til å være sammen og kose oss, i jula som han visste betyr veldig mye for meg osv.. Likevell mistet jeg han helt og han kjørte på i 3 dager. Når han da landet pratet vi sammen (som vanlig), jeg spurte han da: Hva er det som skjer? Hva tenker du på når du tar den første øllen og vet dette er galt? Hva er det som gjør at du havner utpå.. Etter mange timer, så sier han omsider «Kanskje det er at jeg har en dragning mot alkohol.. At jeg ikke har helt kontroll..» Jeg skriver til dere fordi jeg er så fortvila og vet ikke hva jeg skal gjøre… Nå er det blitt sånn at jeg omtrent bare går å gruer meg til neste gang det skjer.. Og hver gang jeg hører noe om alkohol fra han eller hans venner blir jeg helt stresset og urolig.. Han sier han ser at det er helt uholdbart aat han oppfører seg slik og at han ikke ønsker å være sånn.. Hvordan kan det da skje gang på gang? Jeg tror personlig at han har et alkoholproblem, kan dette stemme? Jeg bryr meg verden om han, og jeg vet det er gjensidig.. Men jeg er bare et menneske og vet ikke hvor mye mer av dette jeg kan takle.. Kan dere hjelpe meg, eller iallefall veilede meg, så hadde jeg vært evig takknemmelig!

Kvinne, 24 år fra Aust-Agder

 

Du beskriver en situasjonen som virker både tung og vanskelig. På den ene siden er du veldig glad i kjæresten din, på den andre siden ser du at han har et problem som også går utover deg. Du føler at det er vanskelig å stole på han, og at tilværelsen din når som helst kan endre seg hvis han bestemmer seg for å drikke. Dette fører naturlig nok til at du blir stresset og urolig. Du beskriver kjæresten din som en omsorgsfull og god person når han ikke drikker, og du sliter med å forstå at han til stadighet velger å ta den første ølen når det har vist seg så mange ganger at han mister kontrollen. Dette er ikke en uvanlig problemstilling. Det er mange gode og snille personer som ikke klarer å være der i hverdagen for sine nærmeste fordi de har et problemfyllt forhold til alkohol. For de pårørende kan det virke uforståelig at de velger å drikke når de vet at det ødelegger for forhold og familie. Mange som drikker for mye skjønner ikke selv hvorfor de ikke klarer å la være å drikke, og de kan skamme seg over drikkeepisodene når de er edru. På tross av det klarer de ikke å holde seg unna alkoholen, og det er nettopp dette som gjør det til et problem. Eller et alkoholproblem som du skriver. 
Du lurer på hva du kan gjøre i den situasjonen du er i, og du begynner å lure på hvor mye mer du kan takle. Det forstår vi veldig godt. Det er ikke lett å være i forhold med noen som har problemer med alkohol. Hvis han har lyst til å søke hjelp kan du kanskje tilby deg å bli med han til lege? Der kan han beskrive problemet sitt og be om en henvisning til spesialisthelsetjensten som igjen kan foreta en utredning og tilby hjelp på bakgrunn av denne. Hvis han ikke ønsker hjelp og heller ikke tar tak i problemet sitt på en konkret måte kan det kanskje være lurt for deg å tenke nøye gjennom hvordan du vil ha det i livet ditt. Du kan ikke bestemme at han skal endre sine drikkevaner, men du kan bestemme hvorvidt du ønsker å ha det i ditt liv. Du fortjener å ha en kjæreste du kan være trygg på, og hvis du etterhvert ønsker å stifte familie fortjener også barna dine en far som er der hele tiden. Vi forstår at dette er et vanskelig valg, og hvis du føler at du har lyst til å snakke med noen om dette er du hjertlig velkommen til å ringe oss hver dag mellom 11-19. Du kan også chatte med oss på hverdager mellom 14-17.