Angst eller lignende etter marijuana.

Hei. Jeg var i gode venners lag for omlag en uke siden. Jeg røyker ikke marijuana, Men har prøvd det i løpet av ungdomstiden. Ikke ofte, Men ca to ganger. Mine venner derimot har en litt annen innfalsvinkel på hasj og marijuana og røyker nok over normalen. Jeg hadde drukket nærmere en six-pack med halvlitere og var dum nok til å ta del i det som foregikk. Jeg røyket 3 til 4 trekk av jointen og tenkte ikke at dette kom til å ha så usedvanlig mye å si. Etter relativt kort tid fikk jeg skikkelig panikk og var livredd for at det hadde rablet fullstendig for meg. Studerer nokså helserettet så man kan jo spørre seg om hvorfor jeg i det hele tatt prøvde. Jeg har fra tidligere hatt en ganske så traus barndom og slitt en del med selvbilde, til dels litt små hypokonderi. Noe pga en mor som døde av kreft. Panikken ga seg i løpet av en halvtime. Og resten av kvelden opplevde jeg det alle andre gjør slik som latterkrampe og sløvhet.  Og var veldig gla/betrygget for at det hele hadde gitt seg. Dette er nå ca. en uke siden og jeg har litt små angst. Er dette normalt ? Og er det så enkelt som at opplevelsen gjorde så inntrykk på meg at jeg bearbeider den fremdeles ? Kværner en del over det som skjedde, samt at jeg er litt små engstelig for at det kan ha ødelagt meg. ( Katastrofetenkning ) Tenker ofte det verste om sykdomer. Ettersom jeg har opplevd det på det verste i forhold til nær familie nærmere sagt mor. Graden av det jeg føler er ikke tilstede hele døgnet, men kommer og går. Gjerne når jeg får tid til å gruble litt for meg selv. Fungerer meget godt ute blant venner og er ikke satt ut i forhold til jobb osv. Har som sagt aldri opplevd noe så ekkelt og vil ikke under noen omstendigheter prøve igjen. Bør jeg være bekymret eller kan jeg slå meg til ro med at dette går over og var en dårlig opplevelse som trigget noe i meg der og da ? Dette plager meg som sagt pga grublingen og redselen. Er frisk og oppegående, så vil gjerne holde meg slik. Har lest meg opp på det som står her inne, Men søker et noe mer konkret svar på akkurat min opplevelse. Takk for svar.

Mann, 25 år fra Oslo

Det du beskriver høres ut til å være et tilfelle av «hasj-angst». Det er ikke uvanlig å oppleve, særlig for personer som tidligere har hatt angstproblemer eller er disponert for å utvikle det. Du er inne på noe når du spør om det er så enkelt som at opplevelsen gjorde så stort inntrykk at den fortsatt bearbeides. Det er nemlig slik at angst gjør et veldig inntrykk på hjernen. Hele kroppen settes i beredskap for å takle en katastrofe når hjernen sender angstsignaler. Dette oppleves ofte som veldig ubehagelig, og selv om du skjønner at episoden var rusutløst så husker hjernen den ubehagelige opplevelsen og er i beredskap i tilfelle det skal komme igjen. I tillegg går du rundt og får små anfall av frykt for at du har ødelagt noe inni deg. Det merker også hjernen, og fordi den husker den forrige angst opplevelsen kan det ta litt tid før den roer seg. Med andre ord, det du opplever er ganske vanlig, og det vil høyst sannsynlig gå over etterhvert som minnet om angstfølelsen blekner. Hvis du ikke føler noen fremgang over tid kan det være greit å snakke med en lege bare for å utelukke at det kan være andre ting som gjør at du ikke føler deg bra. Det å forsikre seg om at alt er i orden kan også gjøre at angsten blir borte.