Bekymret for et familiemedlem

Hei. Jeg har et familiemedlem på 36 år som jeg frykter har alkoholproblemer. Vi har hatt litt mistanke til vedkommende før, men når det ble snakket om ble det forsvart med at lukten kom fra pastiller og en medisin som vedkommende måtte ha, derfor kunne det lukte alkohol, men det var ifølge vedkommende ikke alkohol. Personen har hatt brusflasker med seg i veska som det har vært annet innhold i enn det flaskeettiketten viser. Personen har også ofte deprimerende perioder, og panikkangst. Det er også missbruk utover i denne personens familie, så sjansen for at vedkommende også blir en misbruker er vel stor. Vedkommende har fire barn mellom 0-17 år og ektefelle. Øvrig familie er veldig bekymret og tror at ektefellen til vedkommende ikke er klar over at det drikkes. Hva skal vi gjøre? Først snakke med den pårørende ektefellen, eller si at vedkommende nå må oppsøke profesjonell hjelp? Hva kan familien rundt gjøre?

Mann, 24 år fra Vest-Agder

Det er ikke enkelt for oss å si noe helt sikkert om hva som er best å gjøre i en situasjon hvor vi ikke kjenner familien så godt. Fordi flere er bekymret er det sikkert riktig å ta tak i problemet med at familiemedlemmet som enten har, eller holder på å utvikle, et alkoholproblem. På spørsmålet ditt om dere skal snakke med ektefelle eller den det gjelder anbefaler vi å snakke med den det gjelder i første omgang. Det er deres bekymring som dere ønsker å formidle til han, ikke ektefellens. For å komme i dialog med han og få frem det dere mener på en mest mulig riktig måte er det like greit at en av dere snakker med han selv om det.

I slike tilfeller hvor det er mistanske om at noen har rusproblemer eller andre problemer som mennesker i omgivelsene synes er bekymringsfulle anbefaler vi å tenke godt over hva dere skal ta opp i samtalen og hvordan. I slike tilfeller anbefaler vi at du/dere bruker guiden til bekymringssamtale. Guiden er spesielt utviklet for de som er bekymret for andres bruk av rusmidler, men kan også brukes i andre sammenhenger så som penger, oppførsel o.l. Den inneholder retningslinjer som kan hjelpe deg å avgjøre om det faktisk eksisterer et problem, hvordan du kan ta opp din bekymring, hvordan du kan støtte og gi informasjon, og evt. motivere familiemedlemmet til å oppsøke profesjonell hjelp.

Hvordan skal jeg bruke guiden?

Guiden er et sett av retningslinjer og anbefalinger utviklet for å hjelpe noen som har et rusproblem. Noen av retningslinjene, som f.eks. «tips om kommunikasjon,» kan være nyttig i mange ulike situasjoner, mens andre, som f.eks. «hva skal jeg gjøre i et medisinsk nødstilfelle?» er veldig spesifikke, og kanskje ikke treffende for den det gjelder. Alle mennesker er unike, og det er viktig å skreddersy hjelpen så man imøtekommer personens behov. Retningslinjene passer ikke nødvendigvis for alle og enhver som har et cannabisproblem, og problemer med cannabis kan også være knyttet til problemer med alkohol, andre stoffer og/eller mentale problemer.

Her følger noen tips for kommunikasjon med en som bruker cannabis:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk og evt. psykiske problemer uten å bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «alkoholiker», «nervervrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk rusmidler sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Vi håper at guiden kan være til hjelp for deg og gjøre det lettere å ta opp et vanskelig tema. Tenk godt igjennom hva du/dere vil si og formuleringene før samtalen, og la deg/dere ikke avspore under samtalen. Hvis familiemedlemmet blir sint, unnvikende, angriper deg eller lignende betyr det ikke at han ikke har hørt hva du/dere sier og kanskje vil han tenke over det som har blitt sagt. Det kan derfor være lurt å avtale et nytt møte hvis du/dere tror han trenger tid på å tenke over det du/dere har sagt.

Hvis han ønsker hjelp for problemet med alkohol og/eller psykiske problemer må han kontakte fastlegen sin som kan henvise han videre til behandling.

Hvis dere ikke får til noen dialog, føler at dere ikke kommer noen lengere og fortsatt er bekymret, kan det være nødvendig å ta kontak med ektefellen. Fordi det er svært små barn involvert med fare for omsorgssvikt er det viktig at familien følger opp. Skjer det ikke noe etter at dere og evt. ektefelle har snakket med han det er grunn til bekymring for barna bør dere kontakte barnevernet for en bekymringsmelding.

Både han det gjelder og dere er velkommen til å kontakte oss på RUStelefonen 08588 mellom 11-19 hver dag hvis det er behov for det.