Kvinne, 24 år fra Hordaland
Vi skjønner godt at dere er bekymret, kokain er et av de mest vanedannende rusmidler vi kjenner til og det kan medføre store problemer for brukeren. Din beskrivelse av kameraten din stemmer godt overens med bivirkninger vi kjenner til ved kokainbruk. Vi synes det er flott at du er bekymret for kameraten din, og at du ønsker å hjelpe. Samtidig forstår vi at det er veldig vanskelig når han ikke skjønner selv at han er inne på en uheldig vei. Vi tenker at det beste dere kan gjøre hvis dere vil hjelpe er å opprettholde kontakt med han og fokusere på gode samtaler. Vi legger med noen samtaletips til hvordan dere kan snakke med han om hans kokainbruk.
- Vær rolig når du snakker med ham, og ikke vær urimelig.
- Spør ham om hans kokainbruk i stedet for å komme med antakelser.
- Når han er ferdig med å snakke, gjenta det han har sagt (slik du har forstått det) så han kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
- Snakk konkret om hans handlinger, heller enn å snakke om hans personlighet/karakter.
- Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
- Hold deg til saken, nemlig hans kokainbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
- Ikke kritiser hans kokianbruk, eller prøv å forklare han hvor farlig/ dumt det er å bruke kokain. Det er viktig at han kommer frem til det selv, og at han ikke går i forsvar for å unnskylde sin bruk.
- Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «kokainvrak» eller andre negative beskrivelser.
Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?
- Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
- Unngå forsøk på å kontrollere ham ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
- Ikke bruk stoff sammen med ham.
- Ikke ta over ansvaret for hans plikter.
- Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for ham.
- Ikke nekt ham grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham heller ikke penger til det).