Hei! En av mine beste kompiser har prøvd kokain flere ganger, og mener selv at han ikke klarer seg uten det nå. Vi merker personlighetsendring hos han, han er hissig, føler seg «bedre» enn andre siden han bruker kokain, og er ikke samme person lenger. Vi vet ikke hvordan vi skal ta dette opp med han, på en slik måte at han skjønner at han ikke kan fortsette sånn. Jeg har snakket med han om dette flere ganger og har uttrykt at jeg ikke synes noe om det, og at vi alle vil at han søker hjelp. Flere i vennegjengen vår overser det nå, og lar det pågå uten at de sier noe. Jeg mener selv at vi bør samle alle sammen for å snakke med han, slik at han forstår alvoret av det han holder på. Kan dere hjelpe meg med hvordan vi skulle gått frem? Er redd for at jeg skal ta det opp, og at han da ikke kommer til å høre på oss lenger og distansere seg fra hele vennegjengen. Håper dere kan hjelpe!

Kvinne, 24 år fra Hordaland

Vi skjønner godt at dere er bekymret, kokain er et av de mest vanedannende rusmidler vi kjenner til og det kan medføre store problemer for brukeren. Din beskrivelse av kameraten din stemmer godt overens med bivirkninger vi kjenner til ved kokainbruk. Vi synes det er flott at du er bekymret for kameraten din, og at du ønsker å hjelpe. Samtidig forstår vi at det er veldig vanskelig når han ikke skjønner selv at han er inne på en uheldig vei. Vi tenker at det beste dere kan gjøre hvis dere vil hjelpe er å opprettholde kontakt med han og fokusere på gode samtaler. Vi legger med noen samtaletips til hvordan dere kan snakke med han om hans kokainbruk.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

 

 

Legg igjen en kommentar