Problem som eskalerer/rådgivning

Jeg har stilt spørsmålet jeg limer inn anonymt på helsenett.no, derfor finnes det en del medisinopplysninger der som kanskje ikke er så interessante. Hovedbudskapet mitt er at jeg sliter, og at jeg lurer på hvor jeg kan få rådgivning på lavterskelnivå. Helst face to face, da jeg har telefonangst. Bare limer det hele inn jeg. Tror jeg beskriver problemet mitt greit nok, sjøl om spørsmålet akkurat der er litt medisinsk vinklet. Håper dere kan gi meg noe råd. Jeg trenger noen å snakke med som ikke dømmer meg. Kan nevne at jeg har en bipolar lidelse 2, og at jeg strever med en del angstproblemer som jo avgjort ikke blir noe bedre av alkoholforbruket mitt. (…) Jeg har et alkoholproblem som nå eskalerer dessverre. Fungerer fortsatt greit i hverdagen, holder avtaler og går på jobb. Jeg er 110% sikker på at de jeg jobber sammen med/sjefen min ville si i fra til meg om jeg er synlig beruset. Drikker jevnt rundt en helflaske 40% pr. døgn nå. Vært på det forbruket nesten 1 mnd etter et halvt til 3/4 år generelt drukket mye. Havna på sprit fordi jeg ikke blir dårlig av det på samme måten som av andre alkoholholdege varer. Eneste er jo selvlsagt når jeg går lenge nok til at promillen synker under det kroppen sikkert er vant til for tida. Begynner kanskje å merke det 8-10 timer etter siste drink. Da får jeg skjelvinger, først bare litt dirring i fingrene før det mer kommer som en slags krampetrekninger/rykninger i kroppen. Svetter veldig og blir kvalm/kaster opp, dessuten utrolig irritabel – uspiselig mot folk dessverre – humørforandringer som virkelig overrasker de som kjenner meg godt. Jeg vet dette nok er milde abstinenser. Etter hvert får jeg STERK hodepine og noia. Ikke bare vanlig angst, men en følelse av at noen holder meg under oppsikt så jeg trekker for alle gardiner, skrur av alt av pc/telefon, kobler ut dørklokka/callingen. Blir utrolig rastløs, men er for sliten til å gjøre noe. Samtidig er det forferdelig å ligge stille. Nå er greia den at jeg ikke kan bruke Antabus; har en historie med epilepsi som jo er en kontraindikasjon. Vært anfallsfri i sju år på tross av å ha gitt hjernen min mye juling. Vet jo at alkohol og lite søvn ikke er noe man anbefaler ved epilepsi. Imidlertid… På tross av at jeg nesten er friskmeldt fra epilepsien, så tør jeg ikke røre et medikament hvor epilepsi nevnes som en eksplisitt kontraindikasjon. Jeg spurte en nevrolog om dette en gang, og fikk til svar at jeg bare skulle holde meg langt unna Antabus. Om jeg sier at jeg absolutt ikke ønsker tilbakefall av de anfallene, føler jeg meg teit – nettopp fordi jeg gir hjernen min mye å slite med bare ved å drikke for mye i seg sjøl. Nå har aldri epilepsien min vært spesielt alkoholsensitiv riktignok. Stress, søvnmangel og for lite mat var det som i sin tid kunne gi meg anfall. Hvor jeg skal be om hjelp vet jeg i og for seg. Er bare så inni helsikes flau… For et par år siden var jeg i en lignende situasjon, men da hadde jeg mye «bedre» kontakter i helsevesnet. Med det mener jeg kontakter som kjente meg veldig godt etter lang lang tids samarbeid. Av ymse grunner har jeg nå nye behandlere innen psykiatrien. På toppen av det har jeg også ny fastlege som følge av at min forrige (og helt fantastiske sådanne) slutta. Ikke vært hos min nye fastlege ennå, time hos han den 7. Min nåværende problemstilling: Hvordan takler jeg ubehaget ved å slutte? Hva kan jeg gjøre videre? Hadde jeg kunnet ta Antabus, ville jeg ha bedt om det for lenge siden. Campral har jeg faktisk ikke råd til å legge ut for en gang :(. Så finnes det andre alternativer? Noe som rett og slett gjør meg skikkelig klein om jeg drikker? Er det evt. en eller annen spesialisert tjeneste hvor jeg kan henvende meg for rådgivning uten at de jeg har kontakt med i helsevesnet trenger å vite om det? Ikke det at jeg vil skjule noe for de, men skal jeg få en separat opinion synes jeg det er greit at den står så separat som mulig. Jente, 31 år. (…)

Kvinne, 31 år fra Akershus

De reaksjonene du beskriver at du får når du ikke drikker på en stund er veldig vanlige alkoholabstinenser, og som du har merket kan de være meget ubehagelige. Hvis du har drukket en liter sprit i døgnet i over en måned kan du få sterke abstinenser som i verste fall kan være farlige, særlig fordi du har epilepsi og derfor er mer utsatt for kramper. Du skriver at du skulle ønske at du kunne tatt antabus, men det i seg selv reduserer jo ikke ubehaget du vil oppleve. Vi kjenner heller ikke til andre ting du kan ta som gjør at kroppen din reagerer med ubehag hvis du drikker. 
Du ønsker å rådføre deg med noen som ikke er tilknyttet det offentlige helsevesen. En mulighet da er å bestille time hos en privatpraktiserende lege. H*n kan kanskje gi deg noen gode råd om hvordan du best kan komme deg gjennom abstinensene og eventuelt tilby oppfølgingstimer. Det er ikke å anbefale at du nå bråslutter å drikke uten å varsle noen som kjenner til din situasjon om det. Hvis du bestemmer deg for å slutte på egenhånd er det viktig at noen vet om det, og aller helst kan være sammen med deg de første døgnene i tilfelle du skulle få kramper eller delirium.