Jeg har en mor som er alkoholiker. Vi barna er nå alle voksne, og derfor blir det vanskeligere å vite hvordan en skal ta tak i problemet. Jeg har 3 ganger tidligere konfrontert henne, uten hell. Min far er konfliktsky, det samme er søstrene mine. Derfor føler jeg at mye av ansvaret legges på meg, selv om jeg vet at det ikke er mitt ansvar å få henne bra igjen. Hvordan kan jeg få søstrene mine og faren min til å innse alvoret og bli med på å konfrontere mamma? Jeg synes også mamma ser dårligere ut fysisk, og er redd for at hun snart skal bli alvorlig syk etter mange år med alkoholen.

Mann, år fra

Du spør oss om hvordan du kan få faren og søstrene dine til å forstå alvoret av at din mor har et alkoholproblem. Nå vet ikke vi hva slags forhold dere har, og heller vet vi ikke noe om drikkemønsteret til din mor. Det er derfor vanskelig for oss å gi deg noen gode og konkrete råd, men du kan kanskje begynne med å samle informasjon om skadevirkninger av alkohol og legge det fram for dem. Spørre dem om hva de mener om situasjonen. Hvis de er enige i at situasjonen er bekymringsfull, men fortsatt ikke vil støtte deg i å konfrontere din mor kan det jo være slik at de egentlig forstår alvoret, men at de vegrer seg for å ta det opp i redsel for å skape konflikter. Hvis det er tilfelle kan det hende at du må forsone deg med det og heller prøve å snakke med henne alene. For fjerde gang. Det kan være en idè og ikke ta det opp med henne på en konfronterende måte, men heller vise bekymring og snakke rolig med henne. Vi legger med noen generelle samtaletips det kan være greit å ha i bakhodet.

 

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes alkoholbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens alkoholbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens alkoholbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «alkis» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis personen ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke bruk alkohol sammen med personen.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.