Kvinne, 46 år fra Finnmark
I utgangspunktet vil inntak av hasj 1-2 dager i uken over lang tid regnes som et jevnlig bruk og skadevirkningene vil bli deretter. Hasj har mange skadevirkninger, og hvilke skadevirkninger man opplever avhenger ikke bare av hvor ofte og hvor mye man røyker, men også av individuell sårbarhet. Desto mindre, og sjeldnere, man røyker desto bedre. Hasj har bl.a. en negativ innvirkning på koordinasjon, reaksjonsevne, innlæring og korttidshukommelse, samt evnen for komplekse tankeoperasjoner og langsiktig strategisk planlegging. Bruk av hasj medfører dessuten en forhøyet risiko for angst- og depresjonsproblemer, og kan til og med utløse psykoser og schizofreni hos sårbare personer.
THC (det viktigste virkestoffet i hasj) er fettløslig, og stoffet kan således lagres i fettvevet i kroppen. Om man røyker hasj oftere enn én gang i uken, vil derfor dette kunne føre til en opphoping av THC i kroppen, noe som forklarer den lange påvisningstiden for hasj i urinen.
Hvor lett eller vanskelig det er å slutte med hasj er veldig individuelt, men normalt sett kan abstinensreaksjoner oppstå når man forsøker å slutte etter lengre tids bruk selv om bruken ikke har vært daglig. Søvnforstyrrelser, svetting, muskelverk, hodepine, dårlig mage, nedstemthet og nedsatt allmenntilstand, er noen eksempler på slike abstinenssymptomer. Mange vil også bli irritable. Dette er kanskje ikke veldig alvorlige symptomer, men de kan være ille nok til at man fortsetter å røyke. En vanerøyker vil da altså ikke lenger røyke for å ruse seg, men for å unngå abstinenssymptomene, og man kan si at han/hun har blitt avhengig. Du kan lese mer om hvordan slutte med hasj i hasjguiden.