Hasj

Jeg har en skole oppgave om rusmidler på skolen og fikk stilt dette spørsmålet: Det finnes to ulike hovedtyper av narkotiske stoffer. Hva kalles disse? Omtal to narkotiske stoffer av hver hovedtype, hvordan de lages og hvordan de virker på kroppen. Gjør rede for hvilke helsemesige skadevirkninger de kan føre til. Jeg har funnet ut at de to hovedtypene er stimulerend og dempende- stoffer. Jeg har valgt amfetamin på stimulerende og hasj på dempende. hilsen 14 år gammel gutt. Svar så fort som mulig.

Mann, 14 år fra Sør-Trøndelag

Vi vet ikke hvem som har laget dette spørsmålet. Men det er ikke helt riktig at «Det finnes to ulike hovedtyper av narkotiske stoffer.» Det er mer korrekt å si at rusmidlene vanligvis klassifiseres etter hovedvirkningene. Det er tre hovedvirkninger: dempende, stimulerende og hallusinogene stoffer. Mange stoffer har mer enn en virkning, og ulike klassifiseringer kan derfor forekomme. F.eks. er hasj dempende og hallusinogent. Noen stoffer har kun en hovedvirkning. Amfetamin er et eksempel; det er sentralstimulerende som du sier. Her kan du lese mer om klassifisering av de ulike stoffene.
Skadevirkninger av hasj og amfetamin.

Hasj
Cannabis er en fellesbetegnelse for produkter fra planten Cannabis sativa. Det viktigste aktive virkestoffet i cannabis er tetrahydrocannabinol (THC). THC er fettløselig og lagrer seg i kroppens fettvev og i hjernens myelin. Røyker du cannabis jevnlig vil du gradvis få et lager av THC i kroppen. Røyker du daglig kan det ta opptil 6-10 uker før THC er ute av kroppen.

Det finnes tre ulike cannabis-produkter. Hasj inneholder fra 4 – 8 % THC. Hasj er plantens kvae som presses sammen med plantedeler. Hasj kan både spises og røykes. Ved spising kommer effekten senere og varer lengre. Marihuana inneholder tradisjonelt fra 1 – 3 % THC. Gjennom foredling av planten kan THC-innholdet økes til 15 – 25 %. Marihuana er tørkede blader og toppskudd fra hunnplanten som males og røykes i jointer. Cannabisolje er planteolje ekstrahert ved hjelp av løsemiddel, og kan inneholde fra 40 – 60 % THC. Den er flytende og kan påføres tobakk / hasj for så å røykes.

HVORDAN PÅVIRKER CANNABIS DEG?
Cannabis gir både dempende og svakt hallusinogene symptomer, og kan føre til en endret virkelighetsoppfatning. Det skilles mellom to typer ruspåvirkning fra cannabis. Den første er akutt rus og har to faser. Den andre er en langsiktig, kronisk ruspåvirkning.

Den første fasen i den akutte rus varer under en time etter røyking av cannabis. Den kjennetegnes ved fysiske symptomer som svimmelhet, hoste, trykk i hodet, økt puls, tørrhet i munn, rødhet i øynene samt økt matlyst. Du blir aktiv i tankene og utadvendt. Den andre fasen er en mer innadvendt tilstand som varer i flere timer. Man er fortsatt aktiv i tankene – tankeflukten er utpreget og assosiasjonene tallrike. Fargene man ser blir sterkere og lukter mer fremtredende. Følelser forsterkes, akkurat som å skru opp volumknappen på en radio. Vanerøykere kan ha en kortere andre fase. Den akutte rus kan gi følelser av avslapning og velvære. Svekkelse av koordinasjonen, konsentrasjonen og reaksjonsevnen er påvist opptil 24 timer etter inntak.

Kronisk ruspåvirkning: Dersom man har røyket jevnlig over en lengre periode, lagres det THC i fettvevet i kroppen og i viktige deler av hjernen.Du kan da bli gjennomgående mer passiv og få et lavere energinivå. Den akutte rusen får nå en ny funksjon ved at man røyker for å føle seg normal og våken. Kronisk rus avhenger av hvor lenge og hvor mye cannabis man har inntatt.

Mange opplever i denne tilstanden problemer med å konsentrere seg, holde på oppmerksomheten samt vansker med å finne de riktige ordene. Man kan også lettere glemme avtaler og få problemer med å vurdere tid. Evnen til planlegging og refleksjon over det man opplever kan bli dårligere, og man lever mer her og nå. Opplevelsen av å ikke forstå menneskene rundt seg eller at de rundt ikke forstår en, er kjent for mange. Ensomheten kan føre til isolasjon.

FYSISKE KOMPLIKASJONER
Røyking av cannabis reduserer trolig kroppens immunforsvar. De vanligste skadevirkninger er kronisk bronkitt og kreft i luftveier og munnhule/ svelg. Kombinasjonen av cannabis og tobakksrøyking gir økt risiko for utvikling av KOLS. Cannabisrøyking forstyrrer hormonbalansen hos både kvinner og menn. Røyking under graviditet har ulike negative effekter på fosteret (blant annet lavere fødselsvekt, kortere kroppslengde og kognitive senskader).

Amfetamin
Amfetamin ble fremstilt i 1887, og tatt i bruk medisinsk på 1920-tallet. Under 2. verdenskrig ble amfetamin benyttet for å øke utholdenheten til soldatene. I Norge ble stoffet først populært på 1960- og 1970-tallet. Vanlige kallenavn er speed, pepper og makka. En vanlig brukerdose ligger på 20 til 150 mg rent stoff.

Det som selges på gaten er imidlertid oftest utblandet – en dose er da en «kvarting», ca 250 mg. Metamfetamin blir oftest solgt i pulverform som «sterk» amfetamin, men forekommer også i fast form. Dette ligner på krystallklumper, og kalles gjerne ice, crystal eller glass. PMMA (parametoksymetamfetamin) ligner på amfetamin. Det finnes i pille- og pulverform, og blir ofte solgt som amfetamin eller ecstasy.

KORTTIDSEFFEKTER
Amfetaminrusen påvirkes av forventninger, hvor mye man har prøvd før, størrelsen på dosen, hvor rent amfetaminet er og hvordan man tar det. Om stoffet tas alene eller i kombinasjon med andre stoffer, er også utslagsgivende. Når man har tatt amfetamin blir pupillene store og reagerer langsommere på lys. Høy puls og blodtrykk, samt høyere kroppstemperatur, er andre typiske effekter. Dette øker risikoen for alvorlige reaksjoner som hjerneblødning, hjerterytmeforstyrrelser og hjerteinfarkt. Vanligvis varer amfetaminrusen i 3-6 timer, men kan vare lenger ved høyere dose. Rusen kan også opprettholdes lenger ved å stadig innta nye doser. Slik kan brukeren gå i mer eller mindre kontinuerlig rus i flere døgn uten søvn. Dette øker risikoen for psykose, som kan arte seg som en tilstand av forvirring eller paranoia. Amfetamin kan påvises i blodet i ett til to døgn etter inntak, og urinen i 2 – 4 dager.

LANGTIDSEFFEKTER
Langvarig amfetaminbruk forbindes ofte med angst, depresjon og psykose. Paranoide tilstander hvor man føler seg forfulgt og overvåket er ikke uvanlig. Panikkangst er også et typisk problem. Dette kan arte seg som hjertebank og følelse av åndenød, og kan føre til at man ikke ønsker å gå ut blant mennesker. Brukere kan også bli aggressive og voldelige. Ved langvarig sniffing kan man få blødninger og sår på slimhinnene i nesen. Regelmessig bruk av amfetamin fører til at dosen må økes for å oppnå samme virkning.Vanligvis oppstår det ikke sterke fysiske abstinenser etter bruken. Plager som muskelverk, utmattelse og urolig søvn er allikevel vanlig. Den psykiske avhengigheten er mer alvorlig. Avvenning etter misbruk utløser ofte angst og depresjoner, og i enkelte tilfeller også selvmordstanker.