Anonym spørreundersøkelse

Svar på spørsmål om din rusmiddelbruk, og bli med på å forme fremtidens rusmiddelpolitikk!

Anonym undersøkelse

Svar på spørsmål om din rusmiddelbruk, og bli med på å forme fremtidens rusmiddelpolitikk!

Er kraftig lei drikkingen til mor

Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.

Hei,  Min mor har drukket stort sett sammenhengende i 30 år, men har klart å holde fasaden og jobben stort sett gjennom årene.  Min far var også på flasken, men han døde da jeg var ungdom så han har vært ute av bildet en stund. Nå har det sklidd ut og hun har stadig vært syk og skyldt på alle mulige sykdommer, nerver og slitasjer, helt til hun gikk på en kjempesmell og ble innlagt på rusakutten. Dette synes hun vær ekstremt flaut og det er kun jeg som skal vite dette. Ikke mine to brødre kan få vite det en gang. Men ok, hun fikk tydeligvis et sjokk og sluttet og drikke på dagen. MEN hun turte aldri å innrømme eller stå ved at hun hadde et drikke problem og overbeviste alle rundt henne, og kanskje mest seg selv, at hun sluttet å drikke vin som ledd i en slankekur??
Hun følger heller ikke opp behandlingsopplegget som ble foreskrevet for henne etter innleggelsen. I tillegg turer hun frem og krever at alle skal stå på pinne for henne nærmest til en hver tid uten å så mye som å gi en tøddel tilbake, og da mest jeg. Nå tror jeg hun har begynt å drikke igjen og jeg bare kjenner at jeg gidder ikke mer… Jeg orker ikke en ny konfrontasjon hvor hun nok en gang skal gjøre seg til offer og jeg skal sendes ut på en følelsesmessig berg og dalbane hvor jeg VET at hun trenger å høre sannheten, men samtidig får dårlig samvittighet for at hun blir så lei seg og føler at jeg er slem med henne. Selv har jeg småbarn som hun knapt enser og et krevende yrke, så jeg har liksom fullt opp allerede. Og der andre har bestemødre som stiller opp og avlaster en travel småbarnsmor i den grad de kan så får jeg ikke noe hjelp fra henne, men føler istedet hun er et ekstra barn jeg også må ta meg av.. Hun har aldri kunne passet barna pga drikkingen og har ellers aldri tilbudt seg å hjelpe på andre måter, men JEG skal bare slippe alt jeg har for å hjelpe henne med ALT. Da hun var på rusakutten sa je ganske klart til henne at jeg ikke orker å være der for henne om hun faller utpå igjen og nå tror jeg hun har gjort det. Hun benekter det tvert hver gang jeg spør henne i telefonen, men jeg hører klar forskjell på stemmen hennes når hun drikker og når hun ikke gjør det. Merker at jeg ikke orker å snakke med henne når hun har drukket og at jeg nesten blir fysisk uvel av det. Itillegg merker jeg at jeg ikke engang orker tanken på en surprice visit på kvelden for å «ta» henne i å drikke, med det det medfører at jeg må gjøre. Jeg har jo gjort det x-antall ganger og det hjelper tydeligvis lite. Min mann og mine barn blir nedprioritert i disse intense hjelpe-mamma-periodene og i og med at hun ALDRI gir mine barn noe så synes jeg ikke hun fortjener å «ta» mammaens demses fokus fra dem lenger. Hva kan jeg gjøre? Er det greit å gi opp?? Har tross alt levd med denne drikkingen siden jeg var 10 år og kjenner ekstra på det nå som jeg er blitt mor selv. Og vil hun likeval klare seg? Mine brødre er også møkkalei og har meldt seg ut litt allerede, så det er ikke noe alternativ å dumpe «ansvaret» over på dem…
Kvinne, 41 år fra Hordaland

 

Vi forstår at du blir lei, motløs og har lyst til å gi opp. Etter mange år og mange runder med hjelp og omsorg skjer det tydeligvis ikke noen varig endring i din mors drikking. Motivasjon og et ønske om å slutte å drikke er viktig for å bli rusfri. Mange vil også trenge profesjonell hjelp for å komme ut av rusavhengigheten. Etter behandlingsopplegg med oppfølging kjenner din mor godt til hjelpeapparatet og hvordan hun skal forholde seg til det. Hun er voksen og det er hennes ansvar å følge opp behandlingsopplegget. Hvis hun ikke gjør det og har begynt å drikke igjen, er det også hennes ansvar. Som pårørende er det viktig at du setter grenser både for deg selv og henne. Vær tydelig på hva du kan hjelpe henne med, og hva du ikke vil hjelpe henne med. Når hjelpen du gir bare blir endeløse krav fra henne som ikke hjelper noen på lang sikt er det kanskje ingen hensikt å fortsette med det. Hvis du orker kan du fortelle henne det du forteller oss. At du er lei, sliten og motløs, og at du ikke orker mer. Fortell at du for fremtiden ikke kommer til å stå på pinne for henne og at du heller ikke orker så mye kontakt med henne når hun drikker. Om hun klarer seg eller ei avhenger av hva hun vil selv. Ønsker hun å fortsette å drikke blir nok ikke situasjonen bedre for henne, men det kan jo også være at hvis du ikke hjelper forstår hun alvoret og gjør noe med det. Uansett er det ikke godt å si, men det som er viktig er at du har krefter til å ta vare på deg selv og familien din. Ingen er tjent med at flere sliter seg ut og ikke fungerer i dagliglivet. Vi anbefaler deg å ta kontakt med Bergensklinikkene som har kurs som hjelper pårørende å mestre sin situasjon. Hvis du går inn her finner du en oversikt over tilbud til pårørende i Hordaland, Sogn og Fjordane som er utarbeidet av kompetansesenteret rus region vest.

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.