Mann, 53 år fra Nordland
Det å være foreldre til ungdom som er i ferd med å utvikle rusproblemer er veldig vanskelig, særlig når den unge har fyllt 18 år og i større grad bestemmer selv. Fordi hun er myndig må enhver hjelp være i tråd med hennes egne ønsker, så utfordringen for dere kan være å få henne til å innse at hun trenger hjelp til å komme seg ut av en uheldig situasjon samt stoppe en negativ utvikling. Vi tenker at det første dere kan gjøre er å forsøke å komme i dialog med ungdommen deres. Sitte rolig ned og prate sammen om situasjonen, gjerne med fokus på hvordan hun har det og hva hun får ut av å ruse seg. Ikke for å fortelle henne hvor skadelig hennes atferd er, men for få henne til selv å reflektere over hvordan hennes valg kan påvirke hennes fremtid. Av erfaring vet vi at slike samtaler kan være vanskelige å gjennomføre, vi legger derfor med noen tips til samtale her:
Vær rolig når du snakker med henne, og ikke vær urimelig.
- Spør henne om hennes rusmiddelbruk i stedet for å komme med antakelser.
- Når hun er ferdig med å snakke, gjenta det hun har sagt (slik du har forstått det) så hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
- Snakk konkret om hennes handlinger, heller enn å snakke om hennes personlighet/karakter.
- Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
- Hold deg til saken, nemlig hennes rusmiddelbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
- Ikke kritiser hennes rusmiddelbruk.
- Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «kokainvrak» eller andre negative beskrivelser.
- Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
- Unngå forsøk på å kontrollere henne ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
- Ikke ta over ansvaret for hennes plikter.
- Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for henne.
- Ikke nekt henne grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi henne heller ikke penger til det).