Jeg er far til en jente på 18 som er på tur inn i rus, harsj og tabeletter, har truffet en ny type og falt helt ut av skolen møter ikke opp, hva kan vi som foreldre gjøre og hvor kan vi få hjelp.
Mann, 53 år fra Nordland
Det å være foreldre til ungdom som er i ferd med å utvikle rusproblemer er veldig vanskelig, særlig når den unge har fyllt 18 år og i større grad bestemmer selv. Fordi hun er myndig må enhver hjelp være i tråd med hennes egne ønsker, så utfordringen for dere kan være å få henne til å innse at hun trenger hjelp til å komme seg ut av en uheldig situasjon samt stoppe en negativ utvikling. Vi tenker at det første dere kan gjøre er å forsøke å komme i dialog med ungdommen deres. Sitte rolig ned og prate sammen om situasjonen, gjerne med fokus på hvordan hun har det og hva hun får ut av å ruse seg. Ikke for å fortelle henne hvor skadelig hennes atferd er, men for få henne til selv å reflektere over hvordan hennes valg kan påvirke hennes fremtid. Av erfaring vet vi at slike samtaler kan være vanskelige å gjennomføre, vi legger derfor med noen tips til samtale her:
Vær rolig når du snakker med henne, og ikke vær urimelig.
- Spør henne om hennes rusmiddelbruk i stedet for å komme med antakelser.
- Når hun er ferdig med å snakke, gjenta det hun har sagt (slik du har forstått det) så hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
- Snakk konkret om hennes handlinger, heller enn å snakke om hennes personlighet/karakter.
- Bruk uttallelser som begynner med «jeg» heller enn uttallelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
- Hold deg til saken, nemlig hennes rusmiddelbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
- Ikke kritiser hennes rusmiddelbruk.
- Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «kokainvrak» eller andre negative beskrivelser.
- Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
- Unngå forsøk på å kontrollere henne ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
- Ikke ta over ansvaret for hennes plikter.
- Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for henne.
- Ikke nekt henne grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi henne heller ikke penger til det).