Feilkilder på UP

Jobber på rusinstitusjon og vi har en pasient som har testet positivt på opiater. På bakgrunn av lang erfaring er jeg svært sjelden klar for å tro det når pasientene ikke vedkjenner seg rusing som vises på urinprøver, men denne gangen tror jeg kanskje det stemmer. Lurer derfro på om dere har en oversikt over hva som kan slå ut på urinprøver, og som ikke er rusmidler. Har hørt rykter om valmuefrø, nesedråper osv Hadde vært flott å få vite hva som faktisk stemmer!!

Kvinne, 48 år fra Oslo

Vi antar at dere bruker hurtigtester. Den største fordelen med bruk av hurtigtester er at man får et raskt svar. Imidlertid er det også en rekke problemer knyttet til bruken. Det største problemet er risikoen for falskt positive og falskt negative resultater samt det faktum at det finnes en rekke rusmidler som testene ikke fanger opp. Før man tar i bruk hurtigtester bør man alltid på forhånd ha vurdert om det er forsvarlig med denne formen for testing i den aktuelle situasjonen. Man må også sette seg nøye inn i den spesifikke testens bruksanvisning, og det må finnes rutiner for oppfølging av positive funn.

Folkodin (finnes i Tuxi, Tuxi forte og Tuxidrin), et opiat uten ruseffekt, kan gi positivt utslag på opiater i mange av hurtigtestene i inntil et par uker etter inntak. For opiater og cannabis finnes det tester med forskjellige påvisningsgrenser (se tabell i artikkelen vi lenker til under). Valg av påvisningsgrense vil ha betydning for fortolkningen av svaret. Tester med høy påvisningsgrense fanger kun opp brukere som har tatt stoffet i høye doser og slår ut positivt i et kortere tidsrom etter inntak enn tester med lavere påvisningsgrense. En test med påvisningsgrense på 300 ng/ml vil i tillegg bli positiv etter inntak av kodein og etylmorfin i terapeutiske doser, og vil også kunne bli positiv etter inntak av valmuefrø (f.eks. på rundstykker eller knekkebrød), som kan inneholde morfin i små mengder. Her kan du lese mer om Bruk av hurtigtester for påvisning av rusmidler i urin (Nr. 17 – 7. september 2006 Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126:2257-60).