Brosjyre om alkohol

Her finner du en brosjyre/kort tekst om alkohol. Brosjyrene er utviklet i samarbeid mellom Uteseksjonen, Nasjonalt folkehelseinstitutt, divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning og RUStelefonen 08588.

Her kan du laste ned brosjyren i pdf >>

Alkohol er en samlebetegnelse på en gruppe kjemiske stoffer som ligner hverandre, men som har ulike virkninger om man drikker dem. Det rusgivende stoffet som finnes i øl, vin og brennevin heter etanol. Etanol er et lovlig rusmiddel i Norge for personer over 18 år. For å kjøpe drikker med over 22 volumprosent etanol må du være minst 20 år.

Alkohol er sosialt akseptert i de fleste miljøer i Norge, og forholdsvis vanlig å bruke. Effekten er først og fremst sløvende og det demper sentralnervesystemet, men ved lavt inntak har det en oppkvikkende effekt. Mengden alkohol i kroppen kan måles som promille i blodet – 1 promille tilsvarer ca. 1 gram etanol per liter blod. Metanol, også kalt tresprit, er en annen type alkohol.

Metanol omdannes til formaldehyd og maursyre i kroppen, som kan føre til blindhet, varige hjerneskader eller død. Ulovlig fremstilt etanol inneholder enkelte ganger store mengder metanol. Du bør derfor ikke drikke smuglersprit, hjemmebrent eller alkohol du ikke vet hvor kommer fra!

HVORDAN ER ALKOHOLRUS?
Det er individuelle forskjeller på hvordan alkoholrus oppleves, men det finnes noen typiske symptomer.
• Opp mot og omkring 0,5 promille: Man føler seg lett påvirket. De fleste opplever å bli i godt humør.
• Mellom 0,5 og 1 promille: Man blir mer kritikkløs og risikovillig. Kroppens koordinasjonsevne reduseres.
• Over 1 promille: Balansen blir dårligere, man snakker snøvlete, og kontroll med bevegelser forverres. Man blir trøtt og sløv og får økt reaksjonstid.
• Over 1,5 promille: De fleste får problemer med hukommelsen, eller en såkalt blackout. Hukommelsesproblemene øker med stigende promille. Man blir ofte kvalm og kaster opp
• Svært høy promille kan være farlig – se avsnittet om alkoholforgiftning!

HVA ER ALKOHOLFORGIFTNING?
Høyt inntak av etanol er giftig for kroppen – promille fra rundt 3 kan være dødelig. I kombinasjon med andre beroligende rusmidler, sovemidler, smertestillende midler og midler mot epilepsi, kan også langt lavere promille føre til død. Man kan bli bevisstløs og miste kontroll over blæren, fordi deler av sentralnervesystemet lammes. Respirasjonssenteret kan hemmes, slik at man får pustestans og dør. Ved alvorlig alkoholforgiftning er legehjelp livsnødvendig. Hvis man drikker fort og alkoholpromillen stiger veldig raskt, kan pulsen øke, man starter å svette og blodtrykket kan falle. Dette kan være svært farlig, og du bør derfor være ekstra forsiktig med drikke med høyt alkoholinnhold, for da er det bare en liten mengde som skal til for å få en rask stigning i alkoholpromille.

For å unngå å bli for full kan du gjøre noen enkle grep. Drikk sakte – ikke mer enn 1 enhet i timen er en god regel. 1 enhet tilsvarer for eksempel en liten flaske øl, et glass vin eller 1 serveringsenhet med brennevin. Husk å spise mat og drikke vann før og mens du drikker. Ikke ta andre rusmidler, eller medisiner, sammen med alkohol.

HVA GJØR JEG OM NOEN KOLLAPSER?
Hvis du mistenker at noen har drukket for mye og trenger tilsyn av lege, sjekk følgende ting:

• Er personen bevisstløs? Lar vedkommende seg vekke?
• Puster personen dårlig?
• Har personen tisset på seg?
• Har personen tatt andre rusmidler enn alkohol?
• Har personen hodeskader?

Hvis svaret på noen av disse spørsmålene er ja, ring nødnummer 113!

Det er bedre å ringe etter hjelp én gang for mye enn én gang for lite. Ikke gå fra en bevisstløs person! Dersom personen puster, legg vedkommende i stabilt sideleie, slik at han ikke kveles hvis han kaster opp. Hvis ikke, utfør førstehjelp. Om du er usikker på førstehjelp, ta kontakt med noen som kan det, eller få veiledning fra nødtelefonen. Ikke forsøk å gi drikke til en som er bevisstløs. Når ambulansen kommer, fortell hvor mye alkohol, og hvilke eventuelle andre stoffer, vedkommende har tatt. Ambulansepersonell har taushetsplikt.

HVORFOR BLIR HVA ER MAN FYLLESJUK?
Når du drikker alkohol forsøker kroppen å tilpasse seg stoffet. Når du slutter å drikke, får du derfor en slags abstinens. I tillegg reduseres kroppens nivå av antidiuretisk hormon, som styrer urinmengden. Dette gjør at man tisser mer, og kan bli dehydrert. Det eneste du kan gjøre for å unngå fyllesyke, er å drikke mindre alkohol og drikke saktere, samt å drikke nok vann.

Alkohol er også avhengighetsskapende. Jo mer og jo oftere du drikker, desto mer toleranse utvikler kroppen for stoffet. Dette kan føre til større reaksjoner når du slutter å drikke. Tegn på alkoholavhengighet kan være at du føler trang til å drikke mer «dagen derpå» for å føle deg bedre, eller at du ikke klarer å slutte å drikke før du blir full.

FYLLA HAR SKYLDA!
Inntak av alkohol gjør deg utsatt for andre typer skader. Statistikk viser at i de nordiske landene er 70-80 prosent av de som er innblandet i voldsepisoder påvirket av alkohol. I helgene er nesten alle som kommer med skader på legevakten i Oslo alkoholpåvirket. I tillegg til voldsutøvelse, er noe av dette relatert til nedsatt koordineringsevne og balanse, som gjør deg utsatt for fall og ulykker.

Alkohol kan kalles voldtektsdopet fremfor noe – 2 av 3 kvinner som ble voldtatt i Oslo i 2010 hadde drukket alkohol da de ble voldtatt. Du er også et enklere ransoffer; gutter bør altså heller ikke gå alene hjem.

Når du drikker alkohol, blir du dårligere til å ta vare på deg selv og andre. Tør du stole på at vennene dine passer på deg hvis du blir for full?

Her kan du laste ned brosjyren i pdf >>

Om du ønsker en papirkopi av brosjyren tilsendt, kan du kontakte Helsedirektoratets Trykksakekspedisjon:

Åpningstider: Tirsdag – torsdag 12.00 – 14.00.

Telefon: 24 16 33 68

Faks: 24 16 33 69

E-post: trykksak@helsedir.no