Alkoholiker?

Hei. Jeg og faren til mitt barn møttes da vi var 15-16 år. Han begynte å dope seg i 19 års alderen. Brukte alt utenom heroin. Det ble slutt mellom oss. Vi ble sammen igjen når han ville slutte med dopen. Han begynte da å røyke hasj fordi han måtte ha noe. Jeg begynte også å røyke det, og vi røykte i ca 1 år før vi sluttet med det. Når vi sluttet, begynte han å drikke mer. Og det har blitt oftere og oftere. Jeg ble gravid og han festet mye igjennom graviditeten. Skulle slutte å drikke så mye når sønnen vår kom. Da sønnen vår kom fortsatte han å drikke altfor ofte. De fleste fredager kunne jeg nesten bare regne med at jeg fikk en melding om at han skulle ta noen pils med gutta på jobben. Jeg satt hjemme med gutten vår og hunden hans, som ikke fikk gått på do på 13-20 timer, fordi han ikke kom hjem. Han kom hjem dritings, og husket ikke ting han sa eller gjorde dagen etter. Han drakk også ofte øl hjemme. Drikker nesten aldri 1-3 øl, men 5-10 ølbokser. Må alltid drikke så han blir ruset av det. Han sa ved noen anledninger at han skulle slutte å drikke for alltid, så var det 12 måneder, 6 mnd, 3 mnd. Det gikk jo ikke det, men han skulle kun drikke så og så mange. Hadde kvoter, men han greier ikke det heller, drikker alltid for mye.

Jeg gikk tilslutt fra han. Så begynte han å skulle kjempe for å få familien sin tilbake. Han sa han ikke skulle drikke så mye, ville ikke bli som faren sin som har alkoholproblemer og drikker hver dag. Den ene av to søstre til faren til min sønn har også problemer med alkoholen. Hver gang de tre møttes, drakk de seg alltid dritings. Jeg ga han en sjanse til. Vi bor fortsatt hver for oss, men han er mest her. Planen var at vi skulle flytte sammen igjen. Han er ikke ute å «fester» lengre, men det har sklidd ut flere ganger på fredager med jobben. Han sender melding at det ble for mye alkohol og han sover hos seg. Da blir hele helgen ødelagt ( slik som før), han er ikke ålreit å være sammen med dagen etter. Noen ganger har han kommet for beruset hit også. Når han har gjort det, sier jeg til han, hva om sønnen vår hadde sett ham slik (han er helt forferdelig når han er full, han har ingen kontroll og husker ingenting dagen etter) Han vil ikke at sønnen vår skal se han slik. Han har sagt flere ganger at han har problemer med alkohol, han greier ikke stoppe osv.. Han sier han skal kutte alkoholen ut. Han vil ikke miste familien sin. Så skal han bare drikke max 4 øl ute eller 6 øl hjemme (store bokser). Jeg spør han hvorfor han ikke bare kan drikke ett par øl, hvorfor han må drikke så mye at han blir godt beruset. Han sier han kan det, men han kjøper alltid en sekspakning, og den blir nesten alltid drukket opp. Han er ikke den samme personen etter de 5-6 og noen ganger 8-9 store boks øl. Han drikker nesten hver dag. Noen ganger er det 14 dager i strekk. Han sier noen ganger at det har blitt litt mye alkohol. Så kan det gå ett par dager før han kjøper øl igjen. Noen ganger sier han at han har jo ikke drukket så mye i en periode, men det har han. Han innrømmer og han benekter. Han har sagt at han sliter med alkoholen, skulle søke hjelp, for så og si at han klarer ikke slutte med alkoholen. Det siste er at hvis det gikk greit for meg, så kunne han drikke en gang i uken, maks 6 øl. Det ville han kunne leve med. Det tok noen dager og han greide det ikke. Kommer alltid med unnskyldninger. Jeg har sagt at jeg ikke kan leve slik. Vil ikke at sønnen min skal utsettes for dette. Han vet han ødelegger familien vår IGJEN, men på fredag, sønnen min trodde han skulle komme fra jobben snart, får jeg melding (samme unnskyldning som så mange ganger før) «ånei, jeg har drukket for mye på tom mage, tror jeg sover i den andre leiligheten.» Han skulle ikke engang ha drukket da. Hadde jo brukt opp ukes kvota. Sønnen vår hadde nettopp fått vannkopper og trengte pappaen sin. Jeg sa nok er nok. Han trengte ikke komme her på en stund. Han valgte igjen alkoholen foran sønnen sin. Noe vi har pratet om tidligere. Han har innrømmet å ha gjort det tidligere også, og det er noe han aldri ville gjøre igjen. Nå tror jeg sønnen min mister familien sin igjen, og det synes jeg er utrolig tøft. For han hadde store reaksjoner da vi gikk fra hverandre sist. Han er nå 3 år. Jeg føler vi mister pappaen hans til den forferdelige alkoholen. Den har ødelagt alt. Blir så forbanna!! Han mener han ikke er alkoholiker, for alkoholikere må drikke hver dag osv.. sier han. Er han alkoholiker? Hva kan jeg gjøre? Beklager lang og rotete melding, men dette er virkelig tøft. Mvh Elisabeth.
Kvinne, 30 år fra Oslo

Ut fra det du beskriver og hva han selv bekrefter er det ganske tydelig at partneren din har problemer når det gjelder alkohol og kontroll.Hvorvidt dette er alkoholisme eller ikke, kan vi ikke gi noe fasitsvar på. Forskerne er ikke fullstendig enige om hvordan de skal definere alkoholisme. En ting er hvor mye man drikker, og en annen ting er jo spørsmålet om avhengighet/alkoholisme. Vi kan si noe om mengde først, og avhengighet/alkoholisme etterpå.

Mengde
Alkoholkonsum angis i standardenheter (SE), hvor 1 SE tilsvarer ca. 12,8g ren alkohol (noe som igjen tilsvarer for eksempel én flaske pils, ett glass vin eller én drink med sprit). Et regelmessig konsum på mer enn 21 SE per uke for menn anses som potensielt skadelig med hensyn til de fleste alkoholrelaterte problemer og lidelser.

Avhengighet/alkoholisme
Ifølge et mye brukt diagnostiseringsverktøy foreligger det avhengighet hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder.

De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning. Man må ha mer alkohol for å oppnå den samme virkningen.
2. Abstinenssymptomer. Man føler fysisk og psykisk ubehag ved avhold.

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egne planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt. Planen er kanskje å ta to øl, men det ender med tolv.
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det.

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet.

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter.
7. Bruken fortsetter på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger

For å se litt nærmere på alkoholforbruket kan partneren din benytte seg av Bergensklinikkenes test og selvhjelpsprogram .

Når det gjelder spørsmålet om hva du kan  gjøre så er det vel først og fremst viktig å finne ut hvor dine grenser går. Ikke minst er det viktig når det gjelder sønnen deres og hans behov. Det er nok bra at dere ikke bor sammen ,men det er klart at slik du beskriver situasjonen så påvirker dette likevel tilværelsen til hele familien. Hvis dialogen mellom dere har gått litt i stå,kunne det kanskje være lurt å få hjelp på et familierådgivningskontor. Mer info.om hvor man kan henvende seg finner du her.

Du er også hjertelig velkommen til å ringe oss på 08588 for en prat om dette.