Vi skjønner godt at dere er bekymret, situasjonen du beskriver høres ikke enkel ut. Du skriver ikke hva datteren din ruser seg på, og heller ikke om hun har mottatt hjelp/behandling fra psykolog/terapeut. Slik vi forstår det har hun behov for profesjonell hjelp og oppfølging i tillegg til all den støtten hun får fra dere foreldre.
Du spør om hvordan dere skal forholde dere til henne. Ut i fra det du skriver virker det som om dere allerede gjør alt dere kan. Dere trøster, hjelper og gir omsorg. Som foreldre er det ikke mye annet å gjøre, terapi og behandling blir oftest best når det utføres av profesjonelle utenforstående.
Det er litt vanskelig for oss å kunne gi flere og mer spesifikke råd når vi ikke kjenner flere detaljer. Hvis du føler at du trenger flere og mer konkrete tips, eller du bare ønsker å snakke med noen om situasjonen er du velkommen til å ringe oss anonymt hver dag mellom 11-19. Du kan også ta kontakt med Veiledningssenteret for pårørende.