Er i ferd med å bli narkoman?

Min 23 år gamle lillebror trenger hjelp. For 2 år siden var han i full jobb, leide egen leilighet og så ut til å klare seg bra. Han ble etterhvert deprimert og sa opp jobben. Nå ruser han seg daglig på hasj og valium mens han i helgene bruker kokain, amfetamin og mengder med alkohol. Han har flyttet hjem til vår mor og er i ferd med å rive familien i fillebiter. Han har gått ned 10-15 kg, sover til kl 17-18 alle dager og gir generelt f i livet sitt. Det toppet seg forrige uke da politiet gjennomførte rassia i huset. Han er selvsagt konfrontert med dette på alle mulige måter.

Han sier han ikke har noe problem og blir sint og går hver gang det tas opp. Vår mor tør ikke gi han «kaste ut»-ultimatumet, da han nok vil dra umiddelbart. Hvilke muligheter har vi for å hjelpe han? Tiden begynner å renne ut på flere fronter. Alle tips mottas med takk.
Mann, 28 år fra Oslo

Situasjonen du beskriver høres veldig vanskelig ut, og vi skjønner at dere som familie sliter. Det er dessverre slik at det å hjelpe noen som ikke selv innser at de trenger hjelp er svært vanskelig. Den eneste muligheten dere har er å klare å få han til å tenke over sin egen situasjon på en slik måte at han innser at han har et problem. Du skriver at han reagerer med sinne når noen prøver å snakke med han. Vi legger med noen samtaletips dersom dere vil prøve igjen:

• Vær rolig når du snakker med personen, og ikke vær urimelig.
• Spør personen om hans/hennes rusbruk i stedet for å komme med antakelser.
• Når personen er ferdig med å snakke, gjenta det han/hun har sagt (slik du har forstått det) så han/hun kan få sjansen til å rette opp eventuelle misforståelser.
• Snakk konkret om personens handlinger, heller enn å snakke om hans/hennes personlighet/karakter.
• Bruk uttalelser som begynner med «jeg» heller enn uttalelser som begynner med «du». F.eks.: “Jeg opplever at jeg blir bekymret/sint/frustrert når du….» i stedet for: “Du gjør meg bekymret/sint/frustrert…»
• Hold deg til saken, nemlig personens rusbruk. Ikke bli dratt inn i krangler eller diskusjoner om andre tema.
• Ikke kritiser personens rusbruk.
• Prøv å unngå betegnelser som «narkoman», «hasjvrak» eller andre negative beskrivelser av personen.

Hva hvis han ikke er villig til å endre seg?

• Unngå negative tilnærminger som skaper skyldfølelse, slik som straffeprekner/moralisering. Dette bidrar sjelden til endring.
• Unngå forsøk på å kontrollere personen ved bestikkelser, sutring/syting, trusler, gråt o.l.
• Ikke ta over ansvaret for personens plikter.
• Ikke lag unnskyldninger eller dekk over for personen.
• Ikke nekt personen grunnleggende behov som mat, klær og husly (men gi ham/henne heller ikke penger til det).

Det kan også være verdt å huske på at for at endring skal skje må det ligge motivasjon bak. Så lenge din lillebror har det bra med å ruse seg og bo hos mor kan motivasjonen lett utebli.
Dersom du ønsker å snakke med noen om situasjonen og kanskje få mer konkrete råd er du velkommen til å ringe oss hver dag mellom 11-19. Du kan også ta kontakt med veiledningssenteret for pårørende på tlf 22 99 34 90.