Jeg har bodd på en ungdoms instutisjon i 4 år, aldri hatt noe rusproblem eller drivet med det. men tidene jeg har vært igjennom n¨¨ har vært utrolig hektiske, i et år og egentlig hele livet før det. da jeg ikke har venner, kjæreste, eller familie utenom en søster. jeg prøvde og ta livet mitt på tirsdags kveld. jeg har ikke peiling på rus, men det jeg tok var to piller ritalin, to – tre voltaren, mange sovepiller fra utlandet, hormon piller fra utlandet og mange lykkepiller. jeg ble svært ruset, og husker ingenting! en veninne og kompis a meg som jeg bodde på instutisjonen med før snakket med meg på facebook, og skjønte at jeg var ruset, og dro hit med en gang. neste jeg husker var at jeg våknet opp på sykehuset dagen etter . jeg må si jeg ble skuffet over og våkne opp igjen, jeg ville ta livet mitt, aldri gråte mer, aldri være lei meg mer og aldri mer beskymringer, jeg ville til himmelen til min sønn og min mormor. jeg forklarte min situasjon til legene og psykologene på sykehuset, ( jeg er alltid veldig flink til og pynte på ting) men jeg fortalte det omtrent som det var, og sa at det og prøve å ta livet mitt igjen var ikke utelukket. de hjelper meg ikke, jeg får ikke hjelp og alt jeg leter etter er rus, jeg prøver desperat og få tak inoen som kan gi meg piller, eller søke på nett om noe som kan hjelpe meg og ta livet mitt, fordi jeg er redd for og kutte over pulsåren. kan dere hjelpe meg ? . ingen vil hjelpe meg, og jeg klarer ikke det her lenger, jeg vil bare bort fra denne værden.

Kvinne, 18 år fra Akershus

 

Det er en trist historie du beskriver for oss, og vi skjønner at du har opplevd livet ditt som hektisk og vanskelig. Vi synes også det er veldig leit å høre at du ikke føler at du får hjelp av noen rundt deg, selv ikke etter at du fortalte om vanskelighetene dine. Slik vi forstår deg ønsker du hjelp til å skaffe rusmidler som du kan begå selvmord med. Vi kan nok ikke hjelpe deg med dette, vi ønsker jo ikke at du skal dø. Tvert i mot håper vi at du, på et vis, får hjelp i den vanskelige situsjonen du er i. At du sakte, men sikkert, klarer å finne noe lyspunkter og igjen ønsker å leve.

Kanskje kan det hjelpe deg å få snakke med noen voksne som ikke er leger eller psykologer, noen som bare bryr seg og muligens har noen tips om hvordan du kan gå frem for å få god hjelp? I så fall kan du prøve å ringe mental helse på tlf 116 123, de har åpent hele døgnet – alle dager.  Røde kors har også en hjelpetelefon, denne er spesielt for ungdom; 800 333 21, åpent 14-20(man-fre).  Vi ønsker deg lykke til av hele vårt hjerte og krysser fingre for at du får den hjelpen du trenger.

 

Legg igjen en kommentar