Alkoholiker selv…?

Jeg er vokst opp under en alkoholisert mor,noe som har preget meg selvfølgelig.I det siste har jeg merket en trang ,eller egentlig i alle situasjoner…og jeg her blitt så skremt av å ende opp på samme måte at jeg nå har bestemt meg for å ikke drikke,men det er sykt vanskelig for jeg synes/tenker at jeg er så ung og kan umulig være/bli alkoholiker allerede og en masse andre tanker har også dukket opp som grunn til å drikke igjen…er jeg blitt alkoholiker?burde jeg bare kutte tvert ut?skal i møte for pårørende for første gang til onsdag så håper på noen svar der og….må også tilføye at alkoholisme er svært utbredt i vår familie….
Kvinne, 23 år fra

Selv om du føler trang til alkohol i vanskelige situasjoner, betyr ikke det at du er alkoholiker. Men det kan være et signal om du er i en risikogruppe.

Man regner med en arvelig betinget sårbarhet for visse former for alkoholisme.  Forskningen viser at eneggete tvillinger likner mer på hverandre når det gjelder alkoholbruk enn toeggete (som ikke har helt likt arvestoff).  De som er adoptert bort svært tidlig, likner mer på sine genetiske foreldre som har gitt dem genene enn på sine adoptivforeldre som har gitt dem miljøet når det gjelder grad av alkoholproblemer.

Funnene gjelder imidlertid først og fremst de som får alkoholproblemer tidlig og særlig gjelder det menn.  Det er dessuten slik at en del av den genetiske sårbarheten gjelder generelle faktorer som evne til tidlig læring av sosialt samspill og liknende.  Det er også slik at bare en del av tendensen til alkoholproblemer kan forklares ved arv.  Hyppigheten av bruk, drikkemåten  og alderen for når man begynner, er minst like viktig.

Men det er riktig å si at dersom det er mange med alkoholproblemer i en familie, er det spesielt viktig å advare mot bruk av alkohol,  å utsette bruken så lenge som mulig og være særlig forsiktig med alkohol i det hele tatt.