Stemor til gutt /mann som ruser seg

Jeg er samboer med verdens beste mann. Han har to sønner hvorav den ene på 19 år ruser seg på hasj og amfetamin. Dette har han holdt på med i snart to år og har droppet ut av skolen. Han har hatt noen vikarjobber, men mister dem pga at han ikke klarer å komme seg på jobb. Jeg går med konstant angst pga av narkotikamisbruket hans og jeg vet ikke hvordan jeg skal forholde meg til han. Faren kommer med tomme trusler om at han får flytte ut om han ikke slutter eller søker hjelp. Vi har vært i kontakt med flere instanser, men han vil ikke ha hjelp. Han kommer og går som han vil og respekterer ikke husets regler overhodet. Jeg har sagt tidligere til min samboer at jeg vurderer å flytte ut de ukene han er hos oss (han bor annenhver uke hos oss og annenhver uke hos sin mor), men trakk det tilbake. Da straffer jeg jo bare samboeren min…. Samboeren min er redd for konsekvensene hvis vi ber han flytte ut…er redd det ska gå enda verre med han. Hvor langt skal man egentlig la det gå? Når han ikke vil ha hjelp, ikke gjør noe med situasjonen og bare river hele familien i fillebiter? Vi har 3 andre barn i familien. Er det meningen vi andre skal gå på nåler og bare vente…vente på at han en dag skal skjønne at det er galt det han driver med, eller vente på at han skal se at han er voksen og flytte ut? Jeg er i en fortvilet situasjon, som du sikkert skjønner.
Kvinne, 40 år fra Rogaland

Vi vet ikke hvor omfattende og alvorlig denne bruken er. Men hvis den er såpass alvorlig som du antyder, så må det nok sterk lut til. Det kommer ikke til å hjelpe med tomme trusler om at han får flytte ut om han ikke slutter eller søker hjelp. Din stesønn trenger å se alvoret i slike trusler. Enten får han ta imot et tilbud/slutte, eller så kastes han ut. Det er ikke sikkert at han kommer til å endre sin atferd selv om det er alvor i truslene. Vil han ikke, så vil han ikke. Det er hans liv, han er myndig osv. (dette eller liknende ting har dere sikkert hørt fra ham selv). Den andre siden av denne mynten er at han må ta konsekvensene av sin egen atferd og ansvar for sitt eget liv. Selvsagt er dere voksne bekymret for hvordan det skal gå om han kastes ut. Men hvis situasjonen er såpass prekær som du beskriver, har dere da egentlig noe valg?

Det er vanskelig å gi råd til dere. Derfor er dette en problemstilling dere bør diskutere med noen, gjerne flere ganger. Det kan være en utfordring å få alle med på dette. For «alle» betyr her du og sin samboer, sammen med guttens mor og hennes ev. partner. Sett dere ned og snakk sammen og finn en felles strategi, som overholdes. Det beste dere kan gjøre her og nå, er å snakke med et veiledningssenter i nærheten. Vi anbefaler PårørendeSenteret eller Veiledningssenteret for pårørende, begge i Rogaland.

• Stiftelsen Pårørende Senteret har vært i virksomhet siden 1998. De ansatte har helse og sosialfagutdanning og bred erfaring fra arbeid med i helse- og sosialtjenesten. Tilbudet er gratis og du trenger ingen henvisning. Du får en timeavtale innen kort tid.
• Veiledningssenteret for pårørende er en selvstendig og uavhengig organisasjon. Veiledningssenteret er en hjelpe- og støtteinstans for pårørende til rusmisbrukere. Veiledningssenteret er en stiftelse opprettet av Norske Kvinners Sanitetsforening,(NKS), Rogaland. Det er bare å ringe, du trenger ikke henvisning. Ta kontakt på tlf. 51 66 42 02