Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.
Hei! Jeg er en gutt på 19 år, og jeg vil gjerne fortelle min historie med alle kortene på bordet, for jeg kunne trengt litt veiledning. I tillegg håper jeg virkelig dette innlegget kan være nyttig for andre som leser det, enten det er i form av skoleundervisning, bekymrede foreldre eller annen ungdom som bruker eller er fristet til å prøve rusmidler.
Sommeren 2010 avsluttet jeg mitt bruk av rusmidler, som da hadde pågått daglig i ca 2år. Hovedsaklig røyket jeg pot og hasj daglig, men det var perioder da det ble en del amfetamin. I tillegg tok jeg også en del andre stoffer, men det var mer et ”prøve for å ha prøvd”-opplegg. Etter jeg sluttet har jeg kuttet all kontakt med folk innenfor miljøet, med unntak av de som har vært venner av meg siden før jeg begynte, til tross for at noen av dem fremdeles driver på. Det var to vonde og vanskelige år i hjemmet. Misbruket mitt slet enormt på foreldrene mine, i tillegg til nærmeste familie (Vi holdt det skjult for resten av slekta). Hadde jeg ikke sluttet da jeg gjorde, ville søsteren min også nektet meg å møte de skjønne, små niesene mine. Noe som såret meg veldig da hun fortalte meg det i ettertid. Misbruket mitt har også kostet meg noe som betyr mer for meg enn noe annet. Vennskapet til barndomskompisen min. Moren hans var dagmammaen min og helt siden vi gikk i bleier har vi stått side om side, uten en eneste krangel. Dette er så utrolig vondt at jeg nesten begynner å gråte hver gang jeg tar det opp. Jeg unner absolutt ingen den følelsen jeg sitter igjen med pga tapet av han. Men tilbake til sak.
Problemet mitt er: Det er nå omtrent 7-8mnd siden jeg sluttet, og siden den gang har jeg gått med en trang til å ruse meg, i opptill to-tre uker i strekk, som på det værste har gitt meg ganske sterke depresjoner, og dette er utrolig slitsomt. På senhøsten av 2010 ble suget såpass stort at jeg ba en kompis over til meg, vi satt oss på terassen og røyket en joint sammen, men da effekten intraff, merket jeg fort at det ikke var dette jeg savnet. Følelsesmessig fikk jeg ikke noe ut av det, og jeg skjønte fort at det var det varme, euforiske kicket fra amfetamin jeg savnet. De siste månedene har vært veldig harde, med henhold til trangen for stoffet og fredag for snart to uker ble suget for hardt da jeg fikk høre at en bekjent hadde amfetamin til salgs. Jeg benyttet sjansen og kjøpte meg et gram, og jeg har småluktet på innholdet i posen da anledningen har bydd seg. Det er ikke altfor ofte. Har fortsatt omtrent halvparten igjen, for jeg har selvbeherskelse nok til å prioritere jobb, skole, og evt gjøremål som ville vært upassende etter inntak. Jeg er ikke lenger ute etter å sitte våken over natta eller igjennom helger, men det jeg vil er å ha ordentlig gode dag, der humøret er på topp hvor jeg også får gjort diverse gjøremål jeg ikke får somlet meg til ellers. Det skal være sagt at jeg ikke har planer om å kjøpe mer da posen er tom. Spørsmålene mitt er som følgende:
1) Hvor lenge kan jeg forvente å kjenne suget etter amfetamin etter avsluttet bruk?
2) Vil det noen gang gi seg?
3) Har du/dere noen forslag for hvordan jeg kan bekjempe depresjonene?
4) Hvordan kan jeg få opprettet kontakten med barndsomskameraten min, da det virker som om han ikke stoler på meg da jeg sier jeg har sluttet? Jeg vil ikke ha dette som en uvane resten av livet, da jeg i tillegg har kommet meg helt ut av miljøet, noe som har gitt meg et mer aktivt liv med nytt og friskere syn på det. Derfor skriver jeg til dere i håp om hjelp om å bli kvitt siste rest, så jeg kan nyte livet uten amfetamin og forhåpentligvis uten suget heller.
Mann, 19 år fra Akershus
Rustelefonen setter pris på din ærlige beskrivelse om hvordan du har det, og ditt ønske om å gjøre noe med ditt misbruk av amfetamin. Vi er enige med deg, din historie kan være nyttig for andre å lese.
Hvor lenge man kan forvente å kjenne ”suget” etter avsluttet bruk av amfetamin, og om det noen gang gir seg, er personavhengig. For noen vil det ta veldig lang tid, for andre kan dette gå over kort tid etter at man har bestemt seg for å slutte og bruke amfetamin. For de aller fleste vil en slik forandring til en rusfri tilværelse ta tid. Det vil også gå i forskjellige faser. Tålmodighet og hvilke personer du omgås, er nøkkelfaktorer for å greie seg gjennom en slik vanskelig tid.
Du forteller at du røyket en joint sammen med en venn på terrassen. En slik enkelthandling kan kanskje sees på som en uskyldig ting å gjøre, men for deg kan det kanskje ha aktivert triggere du har i kroppen for savnet etter en mer optimal nytelse av et stoff, som for eksempel amfetamin kan gi for deg. Personer som er i samme situasjon som deg, sier at de kan kjenne suget etter amfetamin når de drikker alkohol. Enten man blir beruset av en hasj eller alkohol, vil man også få en lavere terskel av selvkritikk, som resulterer i at man lettere sier ja hvis noen skulle tilby amfetamin. Havner du i en slik situasjon, er det bare du som kan si nei til et slikt tilbud. Vårt råd til deg, hvis du skulle havne i et slikt dilemma, er å være forberedt på disse tilbudene, da vil det kanskje være lettere å si nei
Når du har perioder som du kjenner suget ekstra godt, vil det kanskje for deg være bedre å gjøre noe annet enn å være sammen med de kameratene som bruker både hasj og amfetamin. Fortell dem gjerne at du sliter med trang til å bruke amfetamin, og at du har et sterkt ønske på grunn av din psykiske og fysiske helse om å ikke bruke rusmidler. Som du skriver, er dette gode venner av deg, og med gode venner skal man kunne snakke om det meste. Forsøk å be om støtte for ditt ønske om å ikke bruke noe.
Til ditt spørsmål om å bekjempe depresjoner, vil det viktigste rådet være å slutte helt med rusmidler. Mange i din situasjon sier at det å være alene, forsterker depresjonen. Du skriver at du har en søster og venner utenfor rusmiljøet, disse kan kanskje være godt for deg å være sammen med i tunge stunder. Det kan være at dine depresjoner skyldes bruk av rusmidler, eller at depresjonen er blitt utløst på grunn av et lengre misbruk. Hvis dine depresjoner vedvarer lenge etter at du har holdt deg borte fra misbruket, vil vårt råd være at du kontakte lege. Du er også velkommen til å ringe oss i RUStelefonen, eller Mental Helse, og snakke om dette. Du kan også finne en del på nettet om depresjoner, legger ved en lenke fra Helsedirektoratet som omhandler angst og depresjoner.
Når det gjelder ditt spørsmål om å kunne få tilbake kameratskapet med din barndomsvenn, tror vi at du ved å bevise at du lever et liv uten rusmidler, vil føre til at han skjønner at du mener alvor med å forandre dine vaner. Hvis han er en god venn, vil nok han også ønske kontakt med deg. Du skal ikke se bort i fra at også han bærer på en sorg ved tapet av deg som en venn etter at du begynte å ruse deg på amfetamin. For nyktre personer kan rusmisbrukere virke skremmende og slitsomme å være sammen med. Gi deg god tid til denne gjenopprettelsen av kameratskapet, hvis han er en venn vil han helt sikkert gi deg en sjangse til igjen å ha et kameratskap. Ikke mist motet, og for all del, vær tålmodig.