Hei! Jeg er en mann på snart 35 som begynte å ruse meg når jeg var 12 år. 19 år gammel hadde jeg min første innleggelse pga alkolisme, men misbrukte samtidig stoffer som hovedsaklig amfetamin og cannabis.
Fra 19 til jeg var 28 var det omtrent/eller var daglig bruk av amfetamin,cannabis og store mengder xtc og ghb. Begynte med sprøyter når jeg var 27-28 år og dette var det utløsende for ønsket om ett bedre liv. Jeg tok da kontakt med offentlig ruskonsulent, den første noen gang, som faktisk hadde hodet på riktig plass og visste hva jeg trengte, så hun sendte meg til en tolvtrinnsklinikk. Problemet var motivasjon og redsel noe som gjorde oppholdet svært kort. Hadde i 2007 og 2008 to opphold i en dobbeldiagnose klinikk,hver av 3 mnd. Dette ga imidlertid ingen effekt. Var faktisk enklere å få fatt i det man ville ha på institusjonen enn i hjembyen min. Men uansett forandret mye seg, og jeg fikk ett mer nyansert forhold til rus,mer kritisk og ikke minst mer kunnskap om kosthold,helse,mosjon ol. Noe som utelukkende har hjulpet meg. Men fortsatte å ruse meg,først enkeltdager,deretter raskt over til dalig bruk igjen. Så i julen 2008 møtte jeg bunnen, hvor jeg hadde to valg, dø eller ta tak i problemet på en seriøs og voksen måte. Hadde da hatt kontakt med flere 12.trinnsklinikker og dette førte til enorme forbedringer i livskvalitet,selvbilde og ikke minst selvtillit. Men kuttet ut ettervernet begge gangene, noe jeg nå ser var en dårlig beslutning. Selv om jeg nå er ett helt annet menneske enn før, fortsetter jeg å ruse meg. Hadde tre mnd uten rus i fjor før ett samlivsbrudd førte til at jeg igjen begynte å ruse meg. Frem til høsten samme år var det lite og sporadisk rusing, men fra høsten og til nå daglig bruk av minst ett rusmiddel, i all hovedsak amfetamin og cannabis. Er nå kommet dit at jeg er på vei til å gi opp, samtidig som jeg elsker livet. Men på de tyngste dagene er jeg mm fra å ta mitt eget liv. Bare flaks har reddet meg fra dette, men disse tankene forsvant etter 12-trinnsoppholdene i 2009. Nå både vet og føler jeg både fysisk og psykisk at noe må gjøres, men jeg har ikke økonomi til flere opphold på private klinikker, og har ikke tro på ei heller tid å miste med å få gjort noe, med tanke på den lange ventetiden for rusbehandling i det offentlige. Og ofte er det dårlige tilbud som benytter seg av behandlingsmetoden kalt » oppbevaring,medisinering og fysisk fostring» Lurer derfor på om noen har gode råd hva jeg både kan og bør gjøre. Føler jeg har så mye kunnskap om sykdommen avhengighet nå at med riktig hjelp skal jeg klare dette. Men hva er riktig hjelp til overkommelige priser? Har stor tro på selvhjelpsgrupper for desom tror på og vil ha det de tilbyr, men det er ikke noen løsning for meg. Har opplevd store traumer i livet, bla grovt seksuelt misbruk fra jeg var 5 til jeg var 13, og prostitusjon i ti år fra jeg var 17-18 år. Alle råd mottas med takk og ett oppriktig ønske om at alle som ønsker det skal få den behandling de trenger uten ventelister. Med vennlig hilsen «Dennis»

Mann, 35 år fra Oslo

Det å komme med masse gode råd til deg i den situasjonen du står i, er vanskelig. Det høres ut som du er en gjennomtenkt person, og en person som vil leve livet uten rus. Det å ha vært gjennom flere behandlingsopplegg er ikke forgjeves. Som du selv nevner har du lært mye, og forandret deg mye. Ta vare på dette, og ta dette med deg videre i livet. På tunge dager, prøv å tenk tilbake på alle gode og positive tilbakemeldinger og opplevelser du har hatt grunnet disse oppholdene.

I og med at du tilhører Oslo kan vi nevne et sted som heter Retretten. Det er ikke et behandlingssted, men et møtested uten timebestilling for mennesker som selv har hatt et rusproblem. Det fins også tilbud om akupunktur. Tilbudet er gratis.

Offentlige tilbud krever henvisning fra fastlege eller ruskonsulent hos NAV, men på frittsykehusvalg sine nettsider kan du lese om ulike behandlingssteder. Finner du noe som virker interessant, kan du selv ta kontakt og høre hvor lange ventelister de har. På samarbeidsforum.org,kan du lese om ulike kollektiv.

Ønsker du et lite avbrekk for å bli skjermet en periode vet vi at P22 har en motivasjonsavdeling man kan være på ev. i påvente av annen behandling. P22 har også en avrusningsavdeling som man kan benytte seg av, er det ledig plass kan man komme inn på dagen uten å gå gjennom fastlegen eller ruskonsulenten.

Hvis du opplever at du trenger noe å gjøre på dagtid, finnes det arbeidspraksissteder hvor du kan være. Dette må naturlig nok gå gjennom Nav. Eksempler på steder som er kjent med rusproblematikk er  Fretex (lagerarbeid, butikk, transport), Maritastiftelsen (transport, riving av bad, sykkelversted og butikk).

Legg igjen en kommentar