Jeg vet ikke mine arme råd…

Jeg har en far som så lenge jeg kan huske har skjult spritflasker og ølflasker/bokser rundt i huset vårt. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har kontaktet dere før, men det kan være at jeg har ønsket å fortrenge det. Nå begynner jeg å bli bekymra for helsa til pappa. Jeg husker helt tilbake til barndommen. Ikke sjelden stod han baki baggasjerommet i bilen og drakk av spritflaska, mens lillebroren min og jeg satt i baksetet. Nå når jeg tenker på det, er det jo helt sykt… Den gang trodde vi nok bare det var slik det skulle være.. Etterhvert som jeg ble eldre (10-12 år) Begynte jeg å konfrontere ham med det. Fulgte etter ham når han gikk ned i kjelleren for å drikke, og gikk ut av bilen og «tok ham på fersken» da han gikk bak i bagasjerommet. Han hadde aldri noe svar, annet enn at «Jeg drikker ikke» så ferdig med det. Jeg husker jeg ofte trodde det var min skyld at han drakk. Pappa drikker kun i helgene, og på helligdager. Aldri hvis han skal på jobb dagen etter. Jeg har nå flyttet til Danmark, og får virkelig vondt av min mor, som skal takle det hele. Min bror på 24 år bor også hjemme, men han har lett for mer å bli sint og irritert på pappa, uten å si noe til ham. Mamma blir og sint og skuffet. Mamma og pappa krangler ofte, og mest pga. alkoholen. Jeg tror kanskje det er feil av min mor å gjøre det på den måten, at hun blir sint, da jeg tror det gir pappa ennå mer lyst til å skjule problemet sitt.. Jeg har spurt mamma hvorfor hun ikke spør etter hjelp, men da sier hun at det er pappa som skal søke hjelp. Jeg og min bror har ellers hatt den beste oppvekst jeg kunne fått, og jeg ville ikke byttet ut min far med noen andre fedre i hele verden. Det har aldri vært noen snev av vold i vårt hjem, men noen ganger sa pappa ting som har brent seg inn i hukommelsen min som barn. F.eks. den gang han sa at «nå går jeg ned og henger meg». Selvfølgelig etter en krangel med mamma. Jeg har så lyst til å hjelpe pappa, men vet ikke hva jeg skal gjøre. På sine gode dager har mamma og pappa det kjempegodt sammen, og han er faktisk verdens beste menneske. Meg og min bror har snakket om at vi må gjøre noe, så jeg starter her. Tenk, 28 år skulle det ta. Utrolig feigt av meg.. 🙁 På forhånd takk.
Kvinne, 28 år fra Rogaland

Det er ikke feigt av deg å vente så lenge med dette. Det er jo ikke din feil noe av dette, og det er heller ikke ditt ansvar å gjøre noe med det.

Men hvis du ønsker, tenker vi at det beste du kan gjøre i denne situasjonen er å finne noen du selv kan snakke med. Og du kan anbefale din mor og bror det samme. Vi anbefaler deg for det første noe som heter Veiledningssenteret for pårørende. Du finner dem her. Vi anbefaler deg også å ringe oss på 08588 og snakke mer om dette.  Hvis dere ønsker å treffe mennesker som er i samme situasjon, kan dere kontakte Al-Anon som er en pårørendeorganisasjon for alkoholikeres familier og nærmeste. Du finner dem her. Her finner du deres danske nettside.