Å komme seg tilbake til hverdagen.

Jeg er en 31 år gammel mann som det siste året har kjørt livet fullstendig i grøfta etter å ha mistet jobben som en delvis følge av misbruk. Jeg har daglig røyket hasj i snart 11 år, noe som egentlig aldri har gått utover jobben da jeg ikke har kombinert dette, men ventet til fritiden.

Men de siste 3-4 årene har jeg praktisk talt hver eneste helg brukt enten amfetamin/ecstacy/MDMA/2cb/2ce/tryptaminer eller lignende i kombinasjon med alkohol til festing. I tillegg kommer «downers» som blåvalium/rivotril eller andre diazepamer, innsovningspiller for å komme seg ned igjen til uka begynner. Jeg har vel strengt tatt sovet i 5 av 7 netter de to, tre siste årene, og klart meg bemerkelsesverdig bra likevel både i jobb og sosialt, helt til smellen tok meg da jobben røyk etter 7 år i samme bedrift. Selvtilliten forsvant drastisk fort selv om jeg alltid har vært en ressurssterk person med forskjellige lederstillinger. Og med altfor mye fritid og selvmedlidenhet var veien til hverdagsmisbruk av amfetamin og også blåvalium til tider veldig kort. Har alltid ment at så lenge man jobber heltid og takler jobben sin bra, så kan man gjøre som man vil, og plutselig sitter jeg der på andre siden av gjerdet, og klarer ikke klatre tilbake. Selv om jeg vet utmerket godt hvor lett det er og hvordan jeg skal gjøre det. Nå mistet jeg også leiligheten jeg leide etter å ikke ha klart husleia, og har bodd på venners sofaer i snart to måneder. Jeg har heldigvis en altfor snill fetter som låner meg sin leilighet mens han bor hos kjæresten for tiden, men det er jo ikke vedvarende, og av rent hensyn kommer jeg til å flytte tilbake på en annen sofa en gang snart, fordi jeg ikke vil plage folk for lenge av gangen. Ironisk nok har jeg de siste årene til stadighet tilbudt min egen sofa til venner som har vært i tilsvarende problemer, og ofte vært en støtte for dem. Jeg var liksom bautaen som alltid hadde en jobb, og var sett på nærmest som et lite forbilde for en del i kretsen. Jeg vet ikke om det er økonomiske grunner eller bare fordi jeg ønsket å klarne hodet litt at jeg nå nærmest har vært rusfri den siste tiden(siste 2 mnd). Det har vært et par tilfeller der jeg har brukt amfetamin, og ecstacy 1 gang siden 1 mai i fest-øyemed. Hasj har jeg kjøpt 2 gram av siden samme dato, i kontrast til at det var mitt daglige forbruk før den tid. Problemet mitt er ikke at jeg føler noe sug etter noen av delene. Det føles faktisk iblant veldig deilig å kjenne litt på livet utenfor boblen. Men det å være klarere i hodet medfører også at jeg har fått litt perspektiv og oversikt over hvor mye jeg har ødelagt for meg selv, spesielt det siste året. Det går vanvittig mye opp og ned. Ene dagen er alt bra og man føler seg klar for utfordringen, mens dagen etter sitter jeg bare å griner og låser meg inne hele dagen, og ikke tar telefonen selv om det er mine aller beste, mest forståelsesfulle venner eller familie. Jeg har pådratt meg mye gjeld og det gjør det nærmest umulig å se noe lys i enden av tunellen. Det blir enten jeg kommer meg tilbake i jobb igjen veldig lang tid til jeg får økonomisk trygghet til å kunne nyte livet som en «normal» gutt. Og akkurat nå er det veldig lett å tenke at jeg ikke kommer til å orke å kjempe i minst 1-2 år med full jobb for å ha sjansen til å starte med blanke ark igjen. Samtidig som jeg hele veien har holdningen at «dette SKAL jeg klare på egen hånd». Jeg har enda ikke klart å komme meg ned på NAV helt siden September 2009, selv om jeg har krav på dagpenger, som ville hjulpet i alle fall til et sted å bo. Sosialkontoret har jeg hatt for mye idiotisk stolthet til å oppsøke, og jeg har heller ikke legitimasjon til å bevise hvem jeg er. Tanken på å bli avvist begge steder av den grunn er blitt en stadig større mental vegg å forsere. Jeg har registrert meg på nettet og leverer meldekort der, men tror nok det har gått for lang tid uten saksbehandler til at jeg har noe tilbakebetalingskrav. Jeg er med andre ord en 31 åring i en 19 årings livssituasjon med håpløst utgangspunkt. Greit nok at jeg føler jeg har kontroll over misbruket mitt, men jeg får ikke til noe med livet mitt likevel. Selv om jeg vet så inderlig godt veien å gå. Man føler seg identitetsløs uten jobb, men jeg vet ikke om jeg hadde klart å vise meg fra min beste side på et jobbintervju, ei heller om jeg hadde klart å beholde den. Dette ble et eneste stort selvutleverende rør, og jeg vet ikke om jeg har stilt et eneste spørsmål dere er i stand til å gi noe godt svar på, men jeg trykker likevel på knappen og sender det avgårde.

Mann, 31 år fra Oslo

Beklager sent svar. Vi skjønner at du opplever situasjonen vanskelig. I en slik kaostilværelse kan det være godt å ha noen utenfra som man kan prate med, og som kan hjelpe en til å se lys i tunellen. Når man ikke har noe sted å bo er det vanskelig å fokusere på jobb og gjeld i tillegg. Opplever man krise i livet må man av og til knekke stoltheten og oppsøke steder der man kan få hjelp. Det betyr ikke at man er en taper! Det å oppsøke, og ta imot hjelp når man trenger det, kan også være en måte å vise styrke på faktisk. Det er bedre å ta imot hjelp enn å gi opp.

I Oslo er det flere steder man kan oppsøke for å få hjelp. NAV er et sted som du selv har nevnt. Kanskje det kan være en ide’ å spørre noen venner om de kan bli med deg hvis det oppleves lettere. Har du ingen inntekt har du rett på sosialstønad og bostøtte, dette vet du kanskje fra før. Det finnes også økonomi/gjelds rådgivere på NAV.

Kanskje det å kontakte legen din, og legge hele saken fram for han/hun kan være en ide’. Fortell hvordan livssituasjonen din ser ut, legen kan ev. gi en henvisning til videre behandling/hjelp. Poliklinisk behandling kan være et bra sted. Les mer om ulike behandlingssteder på frittsykehusvalg.

Retretten er et lavterskeltilbud drevet av personer som selv har erfaring med rus og hjelpeapparatet. Der kan man komme til samtale eller akkupunktur. De holder til på Grønland i Oslo. Tilbudet er gratis.

NA (anonyme narkomane) er et sted flere opplever som et godt sted å komme til. NA består hovedsaklig av selvhjeplsgrupper, i Oslo finner man de i alle bydeler. Der vil man treffe på mennesker fra ulike samfunnslag. Man vil også få en mentor, støtteperson, om man skulle ønske det. Les mer HER.

Andre nettsteder som kan være interessante å kikke på kan være:
> Jeg mestrer