heroin_litenHei, jeg holder på med et skoleprosjekt om heroin og lurte på om dere kunne svare på disse spørsmålene:
Hvordan bruker man heroin og hva skjer med kroppen når man bruker det?
Hvor avhengighetsskapende er det egentlig, og hva er egentlig avhengighet?
Hvilke helsefarer er knyttet til bruk av heroin?

Dette var gode og klare spørsmål. Håper disse svarene hjelper deg på vei.

Hvordan bruker man heroin?
Det aller meste av den heroinen som selges i Norge kan røykes, sniffes eller injiseres med sprøyte. For de som bruker det mye, er nok injisering med sprøyte det vanligste.

Hva skjer med kroppen når du bruker det?
Heroin kan påvirke den kritiske sansen og øke risikovilligheten, samt påvirke ferdighetene og reaksjonsevnen i forbindelse med bilkjøring og betjening av redskaper og maskiner.

Virkningen av en dose heroin varer oftest mellom fire og seks timer, men kan variere utover dette.

Toleransen (tilvenningen) for heroinens virkninger kan utvikle seg raskt i løpet av uker, men dette varierer fra person til person. Viktige faktorer for utvikling av toleranse er bl.a. størrelse på dosen og hvor ofte stoffet inntas. En som bruker opioider jevnlig, vil tåle høyere doser enn en som bruker slike stoffer av og til.

Toleransen for høye doser kan avta raskt dersom man slutter med opioider. Derfor er tidligere misbrukere mer utsatt for overdoser ved «sprekk». Siden ett stoff har flere ulike virkninger, kan en for de enkelte virkningene utvikle forskjellige grader av tilvenning. For eksempel vil morfinets evne til å utløse rus tape seg fort ved gjentatt bruk, mens morfinets virkning på pupillene forblir uforandret selv etter utstrakt bruk.

En annen side som beskriver hvordan ulike stoffer påvirker hjernen, er The Mouse Party hentet fra universitetet i Utah, USA. Dette er en «interaktiv» side hvor du plukker opp en mus og dobbeltklikker når du holder den over stolen. Da får du se hvordan stoffet virker på hjernen. The Mouse Party er på engelsk.

Hvor avhengighetsskapende er det egentlig?
Heroin er sterkt avhengighetsskapende. Det oppstår et sterkt ”sug” etter mer stoff (eng. ”craving”). Søket etter å få oppfylt suget kan dominere personen slik at alt annet i livet synes uviktig. De vanligste abstinenssymptomene ligner en influensa med følelse av ubehag, muskelverk og frysninger. Uro og rastløshet kan hos noen være mer eller mindre ledsaget av angstfølelse. I sjeldne tilfeller kan en få mer alvorlige symptomer som blodtrykksproblemer og diare/oppkast som varer mer enn to-tre dager. Abstinenssymptomer kan en sjelden gang medføre behov for sykehusinnleggelse. Abstinensen kan lindres ved gradvis kontrollert nedtrapping, der en tar utgangspunkt i den dosen som personen er vant til å bruke.

Hva er egentlig avhengighet?
Ifølge et mye brukt diagnoseverktøy, foreligger det avhengighet («dependece») hvis minst tre av følgende symptomer har vært til stede i løpet av de siste 12 måneder.

De to første omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1. Toleranseøkning, som du kan lese om over.
2. Abstinenssymptomer, som du også kan lese om over.

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egen planer og intensjoner:
3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:
6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter
7. Bruken fortstetter bruken på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger

Hvilke helsefarer er knyttet til bruk av heroin?

Etter langvarig og høyt forbruk vil misbrukere oftest bli preget fysisk og psykisk, komme i dårlig form, bli ”sliten”, mager, få nedsatt initiativ og følelsesmessig ubalanse. Spesielle fysiske og psykiske endringer kan gjøre seg gjeldende for dem som har gjennomgått en eller flere vellykkede gjenopplivninger etter overdose.

Videre vil man ofte pådra seg hudinfeksjoner på stikkstedene og virusinfeksjoner som hepatitt (leverbetennelse) og hiv. Dette skjer blant annet på grunn av ureint brukerutstyr, ødelagte blodårer m.m. Blant kroniske misbrukere er det en betydelig økt sykelighet og dødelighet sammenlignet med resten av befolkningen.

Etter større doser kan pustesenteret i hjernen påvirkes, slik at senteret ”glemmer” å puste. Dette kan føre brukeren inn i en livstruende tilstand, lammelse av pustesenteret kan være en årsak til overdosedødsfall. Personer som har tatt for store doser, kan være vanskelige å få kontakt med. Huden blir kald, blek og blåaktig som tegn på redusert pustefunksjon.

Overdosedødsfall kan inntre ved bruk av de fleste opioider, også metadon. Faren øker ytterligere ved blandingsmisbruk, spesielt når opioider kombineres med beroligende/sovemidler eller med alkohol.

Håper dette var til hjelp. Lurer du på mer, ring oss gjerne på 08588. Lykke til med oppgaven!

Legg igjen en kommentar