Tror jeg har fått problemer med b-preparater og alkohol

Hei! Vet ikke helt hva jeg skal skrive, men føler bare for å åpne meg litt.. er litt vanskelig å gjøre det til fam osv, da de ikke helt skjønner, og kan få et annet inntrykk av ting enn de egentlig er. (mine venner som jeg er ofte sammen med skjønner meg, og vet at jeg ikke er sånn som de fleste får inntrykk av) Jeg fortalte forloveden min i kveld at jeg begynner å få problemer med alkohol og b-preparater.. Han er i millitære, og føler seg nokså hjelpesløs der han er. Virket som han taklet ærligheta mi bra, men er redd det ble for mye for ham : / Og at han kanskje trekker seg litt unna meg.. :s Han snakker om å dimme fra millitære siden jeg ba ham om hjelp, og at jeg trengte han i den perioden jeg er nå som støttespiller, og en å betro meg til.

Har nettopp mistete dattera mi, pga at folk tror jeg har vært rusa og ikke greid å ta meg av dattera på 5år. (jeg er sløv i blikket fra før, så folk tror jeg er rusa selv om jeg ikke har tatt noen ting) Men det som er er at jeg først begynte med valium, sobril, paralgin forte i mye større grad nå etter jeg mista hu, enn hva jeg gjode før.

Før fikk jeg utskrevet medisin kun fra lege, og brukte kun det mot angst, og PF mot menssmerter, som jeg brukte etter anvisning og behov.. (ikke illegalt da) Nå har det kommet så langt at jeg har begynt å kjøpt illegalt, siden jeg vet at jeg mister henne. altså.. Problemene ble større etter jeg mista henne :/ Føler meg så hjelpesløs, og er usikker på om forloveden takler problemet mitt.. Føler liksom jeg har mista alt det viktige her i livet etter hun forvant..

:s Hva kan jeg gjøre, og hva har jeg evt gjort galt? :s –

Mulig du/dere ikke helt skjønner hva jeg mener med dette innleget, men kort fortalt i trekk så håper jeg dere forstår hva jeg vil frem til, og at dere har noen gode råd.. (noe som både jeg og min forlovede ønsker, er et barn til, har prøvd i 17mnd uten hell :/ men føler kanskje det er det som skal til for at jeg skal komme meg ut av det jeg nå har kommet inn i. Men usikker på om jeg kan ta sjansen, siden jeg har «mistet» hun som betyr alt for meg. (derfor jeg har begynt med piller og alkohol for å «glemme». Og livredd for at BV skal bryte inn å ta neste også, selv om jeg føler meg klar for en nr 2… Omsorgen min har vært bra for hun på 5, har vært alene med henne i 5år, og ingenting negativt, men så begynte alt liksom…

– Er det lurt av meg å fortsette å prøve på et barn til, eller er det bare «dødfødt» :s

Huff, bare rot dette.. (har drukket litt, så blir litt hypp som happ..) men håper dere tar dere tid til å svare.. 🙂 Og komme med råd.. Trenger det sårt :/ (ikke slett dette innlegget, da det betyr mye meg å få svar fra eksperter.. ) 🙂

Kvinne, 22 år fra Vest Agder

Så fint at du skriver inn hit, og bra at du er ærlig. Ærligheten koster mye mange ganger, men i det lange løp er det oftest den som går av med seieren. Det å miste et barn er utrolig vondt, og det er ikke rart at man tyr til ulike midler for å glemme, og for å slippe å kjenne på følelser. Samtidig kan det gjøre situasjonen vondt værre, både for deg selv, for forholdet til datteren din, for forholdet til forloveden din og for hva som måtte skje i framtiden. Dette skriver jeg ikke for å trykke deg ned, men for å oppmuntre deg til å prøve å takle de vonde smertene og opplevelsene uten å ty til rusen, men heller prøve å takle de på et annet vis.

Du skriver du er redd for at du allerede har fått et problem med piller og alkohol. Det finnes hjelp å få. Ønsker du noen å prate med ang. ditt rusproblem kan du ta kontakt med legen eller ruskonsulenten i kommunen du bor i (holder til på nav kontoret), de kan henvise deg videre i hjelpeapparatet. Det finnes flere type behandlignssteder, både polikliniske og instisusjonplasser. Les mer på frittsykehusvalg sine sider. Du kan også gå inn HER og lese om ulike kollektiv. I og med at du er under 23 år har du rettigheter på kjappere behandlingstid i forkant av selve behandlingen, se HER.

Trenger du noen å prate med, støtte deg til som ikke er venner, familie eller forlovede, kan du ta konakt med helsestasjonen for ungdom, utekontakten, AA (anonymenarkomane) / NA (anonyme narkomane) eller så er du velkommen til å ringe hit på nr 08588.

Vet ikke hvilken kontakt du har med barnevernet, men kansje du kan prøve å prate med dem, si at du ønsker hjelp, vær ærlig, spør hva de krever av deg, hvilke hjelpetilbud de kan tipse om/ gi. Prøv å spill på lag med de. Kanskje du kan få med en person som kan være din støttespiller i samråd med barnevernet?

Du spør om det er lurt å prøve å få et barn til. Kanskje det kan være lurt å vente litt i og med at det er mye kaos i tilværelsen og følelsene dine akkurat nå. Dette betyr ikke at du ikke skikker deg som mor, men at sted, tid og rom kanskje ikke er ideelt akkurat nå.