Fortvilte pårørende

Vi er noen fortvilte pårørende til ei gutt i tyveårene. Selv har vi ingen erfaring med dop og narkotika og derfor er dette helt nytt for oss. Det var like før jul det virkelig raste utfor og vi ble for alvor klar over problemene. Dette har da pågått en stund der de hadde begynt med cannabis og senere over på speed. Etter ei kule med påfølgende nedtur vi fikk overtalt han til å frivillig la seg innlegge på en psykriatisk institusjon, men han ville ikke inn igjen etter en kort periode. Siden har vi sett han 1 gang på desperat jakt etter penger og ihverfall 15 kilo lettere på mindre enn 2,5 mnd. Vekttapet bare fortsetter og det er kun dop det går i og intet matinntak. Det er vel ingen tvil om at han har havnet i galt miljø og er på desperat jakt etter penger til enhver tid. Han ringer også de eldre i slekta i rusa tilstand for å be om penger. Det er en ekstra belastning å holde disse psykisk oppadgående i tilegg. Problemet er at han ikke vil ta imot hjelp. Pga vekttapet desperasjon etter penger og det at han ikke vil ta imot hjelp er vi sterkt bekymret. Jeg er redd familien sliter seg ut på å prøve hjelpe når han ikke vil ha hjelp. Noen gode råd for å få han til å ta imot hjelp og samtidig holde den sjokkskadde familien fremdeles sammen? Både jeg, mora og søsteren har hatt flere lange samtaler med vedkommende men det hjelper ikke. Mest skremmende er hvor fort inntaket av dop har ekspandert og hvor fort de kommer i narkogjeld. Er også skremt over hvordan de rekruteres med gratis dop til å begynne med og når de er avhengige så vender gamle venner ryggen til mens de gliser lurt med dollartegn i øynene. Trist!

Kvinne, 35 år fra Møre og Romsdal

Det er ikke vanskelig å forstå deres fortvilelse. Misbruk av speed, eller amfetamin, er svært vanedannende, og kan føre til vekttap, depresjoner og psykotiske tilstander. Jo oftere amfetamin brukes, jo større er faren for alvorlige komplikasjoner. Dette kan dere lese mer om her. Når det gjelder å motivere gutten til behandling, kan det være at andre enn nær familie skal gjøre den jobben. Noen som ikke har så nære relasjoner til ham. Kanskje har gutten kontakt med sosialkontoret? Da kan foreldrene be om en samtale med guttens saksbehandler og melde sin bekymring der. Dersom det finnes en utekontakt der dere bor, kan foreldre også snakke med dem. Liste over Utekontakter finnes her. For at pårørende skal «overleve», er det nyttig å ha noen som skjønner hvordan det er å være pårørende i en slik situasjon, og da kan Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere kontaktes på telefon 22993490. Vi er ikke kjent med at Veiledningssenteret har kontor i Møre og Romsdal, men det oppgitte nr. kan brukes for råd og veiledningssamtaler for dere. Dere er også velkommen til å ringe oss på 08588.