Jeg har lest flere og flere studier som tilsier at alkohol og tobakk er farligere enn lsd og ecstasy. Alkohol og tobakk dreper flere i året, men alle kan si at begge deler er farlig, til en viss grad.
Jeg lurer på om det er noen stor sannsynelighet for noen ekstreme bivirkninger og ettervirkninger av ecstacy. Jeg og noen venner har hatt lyst til å prøve det, og det regnes nå tydeligvis som en soft drug på wikipedia, sammen med lsd, hvor både tobakk og alkohol er høyere oppe på listen. Det sies av seg selv at å overdrive noen av disse stoffene er farlig men det finnes en mellom vei mener jeg. Selv har jeg bare intensjoner om å prøve ecstasy én gang.Mine grunner og mine venners grunner er at vi er i et band og vi kommer ikke på noe å skrive, vi er også i studio så vi har litt dårlig tid på å skrive tekstene. Kanskje dette stoffet kunne hjulpet oss litte grann. Flere av våre idoler har brukt dette stoffet.
Jeg har ingen alvorlige problemer i livet mitt. Jeg studerer økonomi på BI. Jeg har astma og allergi. Det er det eneste. Jeg har ingen historie heller med psykologiske problemer.
Hvordan kan alkohol og tobakk være mer avhengighetsskapende og farligere enn både LSD og E? Har dette noe med kontrollen av stoffene å gjøre? Jeg forstår at det forskjellig syn på stoffer fra land til land men jeg forstår ikke hvordan forskjellene kan være store. Store vitenskapsmagasiner og forskere er uenige på hvor farlig, hvordan kan de være det mens samtidig være enige om at det generellt er farlig?
Mann, 20 år fra Akershus
Bivirkninger og ettervirkninger av ecstacy
De fysiske symptomene ved ecstasybruk er raskere puls, høyere blodtrykk og økt kroppstemperatur. Dette kan resultere i alvorlig oppheting, hjerterytmeforstyrrelse, hjerteinfarkt og hjerneblødning. Fysisk aktivitet fører til uttørking, og vil ytterligere øke faren for farlige virkninger. Det har forekommet dødsfall på grunn av heteslag med feber opp i 43 grader Celsius, også etter inntak av vanlige rusdoser. Vann demper uttørkingen og opphetingen. Den store væsketilførselen kan også være farlig, da man ikke alltid kjenner når man har drukket for mye. Det kan derfor bli altfor stor væsketilførsel og dermed for lavt innhold av salter i blodet, noe som kan gi bevisstløshet, kramper og livstruende hjerterytmeforstyrrelser.
Ecstasy kan gi avhengighet. Hos personer som har brukt ecstasy over tid sees problemer i form av nedsatt hukommelse, angst, depresjon, søvn- og spiseforstyrrelser. Dette kan skyldes skade på enkelte nerveceller i hjernen. Disse skadene kan vedvare lenge etter at bruken har stoppet, mekanismene rundt dette er ikke klarlagt. Det kan derimot ikke sies med sikkerhet at symptomene skyldes kun bruken av ecstasy og ikke for eksempel samtidig bruk av andre rusmidler.
Det er en viss grad av toleranseutvikling for rusfølelsen ved ecstasybruk, ved gjentatt bruk må derfor dosen økes for å få samme effekt. Særlig sees denne toleranseutviklingen for de hallusinogene virkningene. Ved inntak av høye doser over flere dager kan man til slutt få en tilstand som er preget av utmattelse og nedslitthet, noe liknende det man ser etter gjentatt amfetaminbruk
Alkohol og tobakk mer avhengighetsskapende og farligere enn både LSD og E?
Her er det nok lurt å skille mellom begrepene ”avhengighetsskapende” og ”farlig.” Et stoff som nikotin vil nok av mange forskere regnes som mer avhengighetsskapende enn både E og LSD. Men dette betyr ikke det samme som at E og LSD er mindre farlige, eller at de ikke kan være farlige overhodet. Én gangs bruk av E eller LSD vil i de færreste tilfeller være farlig, rent fysisk. Men en del mennesker kan få kraftige ubehagelig psykiske opplevelser av det – særlig går dette på de hallusinogene virkningene. På den annen side: én gangs bruk av tobakk vil neppe innebære noen helserisiko, verken medisinsk eller fysisk.
At det er så mange flere som dør av alkohol og tobakk går nok på at disse stoffene faktisk er temmelig skadelige for helsa; de er også utbredt og brukes gjerne i stort monn innenfor vår kultur. E og LSD er ikke direkte dødelige i den samme forstand og i samme grad, og skadene her er nok av en annen karakter.
Forskningen du refererer til, finner vi et eksempel på her (kanskje det er denne du refererer til): https://news.bbc.co.uk/2/hi/6474053.stm .
Bakgrunnen for at forskerne her ønsker et nytt klassifiseringssystem (I England) er: at: “the current ABC system was too arbitrary, and failed to give specific information about the relative risks of each drug. It also gave too much importance to unusual reactions, which would only affect a tiny number of users.” I motsetning til dette vil man her legge vekt på “the harm [different drugs] do to the individual, to society and whether or not they induce dependence.”
Her ser man at kriteriene for “farlig” er noe forskerne må velge, og andre forskere kunne kanskje valgt andre kriterier. Men denne debatten vil fortsette, og det er ikke lett å gi klare svar på ”farlig” kontra ”ikke farlig”.
Hvorvidt dere skal bruke E/LSD for å skrive bedre tekster, kan vi ikke si så mye om. Det er i alle fall ingen automatikk i at man skriver gode tekster ved å bruke disse stoffene.