Jeg vil gjerne hjelpe min mor som drikker

Hei, jeg er ei jente på 20 år som lurer på en liten ting.. Kan min mor ha et alkoholproblem? I flere år, som jeg husker så har min mor alltid drukket et glass vin nå og da.. Det var en dag når jeg gikk i 9. klasse at jeg først ble skikkelig bevisst på det. Det var da min far som fortalte meg at min mor drakk ganske «mye» om kveldene og man kunne lukte og se det på henne at hun hadde drukket.. Jeg var selv veldig usikker på dette selv, men i ettertid blir jeg mer og mer overbevist om at hun har et problem som hun ikke vil takle, eller klarer å takle. Vi har flere ganger konfrontert henne med dette med alkoholdrikkingen, men hver gang vi sier noe så blir hun sint. Som regel sier hun at hun bare tar seg et par glass vin.. Og dette er opptil flere ganger i uka. ( og som regel flere enn et par glass ) Jeg er redd for å såre både mamma og flere om jeg forteller dette til folk, men jeg har desverre begynt å gjøre dette for å gjøre flere bevisst på det. Jeg er det eneste barnet som mamma har som bor hjemme, mens mine tø søsken har flyttet ut for lenge siden. Jeg har vel nevnt dette med drikkingen til de også, men de er mer avvisende, kanskje fordi at de ikke opplever det på den måten jeg gjør..

Alt dette med alkohol og drikking har gjort at jeg har nesten blitt helt avholds. Jeg kan ta meg en cider kanskje en gang om jeg vil kose meg, men føler ikke at jeg koser meg noe særlig når jeg gjør det. Dette er vel i forbindelse med at min mor drikker.. Men nå i den siste tiden har jeg merket at min far stadig drikker mer i helgene når han får muligheten, å da drikker jo selvfølgelig mamma også.. Er veldig usikker på hva jeg skal gjøre.. Pappa har gitt opp det med å snakke med mamma om det, fordi hun er ikke villig til å ta imot hjelp. Jeg tørr ikke sette meg ned å snakke med henne selv heller, for da er jeg redd hun blir sint og såret.. Som regel når jeg prater med henne om dette så finner hun alltid et godt motargument.. Spesielt når pappa sier noe om alkohol! en så s varer hun som regel: «Ja, hva med deg da. Du drikker jo i helgene du også» .. (noe i den duren)

Jeg er veldig lei av dette og lei av å være den som er «voksen» og den som må ta ansvar.. Jeg har ikke noen psykiske plager med dette, annet enn at jeg blir lei meg.. Jeg ser hvor vondt mamma har det, og jeg ser at pappa lider på grunn av mammas drikking og depresjon.. Depresjonen har gått over i den siste tida, men drikkinga har ikke akkurat hjulpet noe særlig på dette… Hun har vært igjennom en tøff periode de siste årene og slitt med depresjon og angst.. Jeg lurer på hva i alledager jeg skal gjøre? Har selv slitt med angst og depresjoner etter noe som skjedde i familien, dette er også mammas grunn for depresjonene. Jeg gikk til psykolog og fikk god hjelp derfra, og har lært meg og takle angsten. Depresjonen er vel så godt som borte.. Mamma gikk også til psykolog, men hun sluttet etter en kort periode. Følte at hun hadde fått nok hjelp tror jeg. Men jeg merker enda at mamma sliter, og jeg vil så gjerne hjelpe henne, men det er så vanskelig når hun ikke vil det selv… Hva kan jeg gjøre for å gi henne et lite hint om at hun kanskje trenger hjelp uten å såre henne?? Syns det er godt å få fortalt dette til noen, å takker for svar på forhånd.. MVH meg..

Kvinne, 20 år fra Sør-Trøndelag

Skjønner at du opplever det godt å dele dette med noen. Man kan ha mange spørsmål, og man kan ha gjort seg mange tanker når man vokser opp med en mor eller far som drikker mye alkohol. Dette kan det være både godt og viktig å få pratet med noen andre om. Du spør helt i begynnelsen om din mor kan ha et aloholproblem. Ut i fra det du skriver kan det se ut som hun har det. Både med tanke på hvor ofte og mye hun drikker, og fordi hun reagerer slik hun gjør når hun blir konfrontert med drikkingen. Det finnes ingen fasit på hvordan man bør gå fram for å få noen til å innse at de kanskje trenger hjelp. Prøv å fortell henne hvordan du opplever situasjonen, hvorfor du er bekymret for henne og hvorfor du ønsker at hun skal få hjelp. Du kan også fortelle henne at du er redd for å såre henne, men at du opplever at dette er viktig. Du kan spørre henne hva hun ville gjort hvis hun var deg og opplevde det slik som du gjør. Hvis du ønsker å prate med noen om dette, finnes det en hjelpetelefon for pårørende; 22 99 34 90. Du kan gå inn på nettsidene deres; Veiledningssenteret for pårørende. Du kan også kontakte Al-anon.