Kvinne, 25 år fra Akershus
Å hjelpe noen som ikke vil ta imot hjelp er vanskelig. I lengden kan man slite seg ut på å prøve hjelpe. For at noen skal klare å endre livsstil uten tvang, må man være villig og motivert til det selv. Prøv å prat med han og fortell at du er bekymret for han, og hvorfor du er bekymret for han. Er det noe i hans måte å være på som bekymrer deg? Prøv å speil han. Spør han gjerne hva han ville gjort hvis han var deg. Hvis han etterhvert innrømmer bruk, spør han hvorfor han ruser seg, om dette er noe han ønsker å fortsette med. Spør hva han drømmer om, hvor han ønsker å være i livet om et års tid. Be han skrive ned positive og negative ting med det å ruse seg, kanskje han ser noen negative sider med det å ruse på en annen måte når det kommer ned på papiret. Det at du setter grenser for deg selv i forhold til hvor mye kontakt du vil ha med han når han er ruset, er viktig. Dette kan også være viktig for din bror at du gjør. Ønsker du å prate med noen om dette for å få flere, eller andre råd i situasjonen du står i, er du velkommen til å ringe oss mellom 11 -19 alle dager. Du kan også ta kontakt med noe som heter veiledningssenteret for pårørende i Oslo, nr dit er; 22 99 34 90.