Har begynt å ruse meg igjen etter brudd med en kjæreste.

Jeg er en kvinne på 24 år som fra ca 14 års alder begynte å ruse meg. Da flytta jeg på barnevernsinstitusjon, og tilgangen på rus (hasj, amfetamin, lightergass, alkohol osv) var der hver dag. Vi stappet vel i oss det vi kom over…

Fra jeg var 18-23 slutta jeg med alt, drakk kun 1-2 ganger i mnd, og alt var bra. Denne perioden hadde jeg er stabil og snill kjæreste som jeg gifta meg med når jeg var 21. I mai gikk vi fra hverandre, og etter det har det tatt av… Begynte med en tur til amsterdam hvor vi rusa oss 2 uker i strekk, og da vi kom hjem fortsatte det bare.. Jeg har røyket hasj daglig (2-3 gram). Dette begynte i juli, så jeg har røyket hver dag de sidte mnd…. Vet jo at dette ikke er bra for meg, men det det eneste som hjelper på tankene mine, og holder det vonde jeg sitter med i brystet unna…. Ble sammen med en ny fyr i september, og alt var fryd og gammen helt til jeg innså at hans tidligere rushistorie og psykiske problemer ble for store for meg å takle, i tillegg til mine egne som jeg har sletet med denne høsten.. Jeg er deprimert, sover ikke, spiser nesten ikke og sitter stort sett inne å gråter om jeg ikke har hasj å ruse meg på… Denne morgenen toppet alt seg, og han var voldelig mot meg, og da sa jeg at nok er nok, og kasta han ut… Har ikke snakket med han siden… Problemet er ikke hva han gjorde mot meg (kun en enorm donaldkul i panna og en brukket hånd), men at han så tydelig skylder på meg…. Det er min skyld siden jeg var den som fikk han sint…. Problemet mitt er at smerten inni hjertet og kroppen min er uutholdelig om jeg ikke ruser meg på noe… Hvordan skal jeg komme meg ut av dette uten at jeg trenger å fortelle om rusproblemene mine til legen? Har begynt på antidepressiva (remeron), uten at jeg merker noe effekt av det, legen mente det ville hjelpe meg å sove, men jeg merker ingen forskjell…. Da skrev han ut apodorm til meg, så da får jeg håpe at det vil hjelpe meg til en riktig døgnrytme…. Men det hjelper jo også på tankene som jeg aldri får fred for…. Noen tips og råd for å komme meg ut av min destruktive tilværelse? Setter stor pris på svar..

Kvinne, 24 år fra Møre og Romsdal 

Det å oppleve traumatiske og vonde ting i livet er vanskelig, og kjærlighetssorg er noe som kan oppleves slik. Det er heller ikke lett å vite hvor man skal gjøre av, eller hvor man skal gå med all smerten som kommer og som man kjenner på. Men nå er det oftest slik at hvis man ikke går gjennom smerten, som man gjerne kaller det, vil man bare forskyve den. I smerte går man ofte tilbake til kjente og «trygge» reaksjonsmønstre eller flyktmekanismer. Har man ruset seg før og vet hva det innebærer er det gjerne «lett» å ty til rusen igjen for å få fred fra tanker, minner og ikke minst den intense smerten.

Det å kjenne på smerte i seg selv er ikke farlig, men det er vondt. Det er heller ikke lett å gå gjennom slik smerte alene. Det å ha noen rundt seg, få rom til å sørge og ha noen å prate med er viktig. Selv om det er noen måneder siden bruddet er det fremdeles greit å sørge over bruddet nå, eller i kommende tid, selv om det har bygget seg opp andre vanskeligheter siden da.

Du nevner noe om at kjæresten du har nå (eller hadde) var voldelig mot deg og legger skylden på deg for at han ble sint. Uansett grunn til at han ble sint har han ikke rett til å bruke vold mot deg! Det er heller ikke utypisk at enkelte manipulerer sine følselser over på andre, og blir eksperter på å finne såre punkter hos andre og får dem til å sitte igjen med dårlig samvittighet og skyldfølelse, noe dem i utgangspunktet ikke skulle hatt. Du nevner noe om at både dine og hans problemer blir for mye for deg å takle, noe som er både normalt og forståelig ut ifra din situasjon slik du presenterer den. Da er det viktig og helt lov til å ta hensyn til seg selv. Som det heter; «man kan ikke hjelpe andre før man har hjulpet selg selv».

Du skriver at du har vært i kontakt med lege. Kanskje det beste vil være å fortelle legen litt mer om hvordan situasjonen din er, og feks. få en henvisning til en psykolog eller til poliklininsk behandling. Det kan innebære så mye forskjellig. Man får tilbud om å prate med en psykolog eller psykiater som oftest, man kan også få tilbud om gruppebehandling. Vet ikke om du tenker at dette er noe for deg, men da får du iallefall muligheten til å prate om hvordan livet har vært og hvordan du har håndtert det. Det kan også være godt å få tips og veiledning på hvordan man kan komme seg gjennom smerten uten rus. Det finnes noe som heter RUPO (ruspoliklinisk behandling). Her finnes det behandlere som har peiling på både rus, psykiatri og andre vanskeligheter i livet. Det å få utskrevet mye piller uten noe mer oppfølging kan fort bli en utfordring, spesielt hvis det er avhengighetsskapende piller man går på. I og med at Apodorm er et A-preparat er faren for avhengighet der.

Det er også andre du kan ta kontakt med hvis ønskelig. NA er er et fellesskap av kvinner og menn som har opplevd rusmidler som et stort problem i livet. De er rusavhengige under tilfriskning som møtes jevnlig for å hjelpe hverandre til å holde seg rusfrie. Hvis det er en utekontakt i nærheten av der du bor kan de være noen du kan ta kontakt med. Du er også velkommen til å ringe oss på RUStelefonen 08588 hvis du skulle ønske å prate med noen anonymt.

Legger ved noe som heter hasjguiden som kan være interessant for deg hvis du tenker å slutte med hasj.

Lykke til!