Mamman min har et komplisert sykdomsbilde

Hei!
Mamman min har et komplisert sykdomsbilde,og så lenge jeg kan huske har hun vært syk.Jeg tror at dette kombinert med dårlig psyke har gjort henne avhengig av smertestillende medikamenter.De siste 10 årene har det bare blitt værre og værre. Problemet er å få henne til å innse at hun har et problem fordi hun skjuler seg litt bak at hun må ha smertestillende for å klare hverdagen pga smertene. Men likevell kan hun hoppe over flere dager uten å ta noe for å bevise for oss at hun ikke trenger og ta hver dag.Men de blir spist opp til slutt uansett.Hun har nå en hjemmehjelp som kommer med medisinene hennes hver dag. Når vi oppfatter henne som rusa,sier hun at hun har epeleptisk anfall,hun går også på medisiner for epelepsi. Det er fryktelig vanskelig å sitte å se på at hun ødelegger seg selv,men enda vanskeligere å få henne til å forstå at vi ikke er slemme,men bryr oss om henne når vi prøver å få henne til å se hvordan vi ser henne.Vi har vært i samtale med legen hennes,men det førte ingen vei siden han har taushetsplikt,men han sa at lever-verdiene hennes ikke så så bra ut. Problemet er at det er vanskelig pga av hennes situasjon å «beskylde» henne for rusmisbruk,og vi har dårlig samvittighet hele tiden.Vi er jo ikke leger og kan ikke si at ikke symptomene hennes når hun er rusa kommer av epelepsi og ikke rus.(Hun synker helt i sammen,små pupiller,snakker sløvt og tregt,snøvler,blir slem og beveger seg fryktelig seint.Hun blir også «pløsete» og gammel i fjeset.Sover veldig tungt)Mamma er ei kjempesnill jente,men lyver så hun tror det selv… Også er det vanskelig å finne ut hvor vi kan få hjelp til å takle dette problemet ,hvordan man skal gå fram på best mulig måte. Vi er jo så glad i henne,og ønsker kun det beste for henne.

 Kvinne 27, Troms

Det kan ofte være vanskelig å hjelpe noen som ikke vil hjelpes. Du viser både mot og vilje når du ønsker å ta vsre på henne og støtte henne.. Du kan selvsagt forsøke å motivere til endring, men generelt er det ofte utfordrende å gjøre store endringer, særlig dersom man etter mange levde år har lagt seg til noen vaner eller uvaner. Fortsett å snakke med henne om din bekymring. Ofte fungerer dette bedre enn å konfrontere, men vi skjønner at også det blir utfordrende dersom din mor bare blir sint. Uansett hva slags behandling din mor trenger, må hun først få en henvisning fra en lege. Derfor er første skritt å motivere henne til å kontakte sin fastlege om problemet. Om dette er nytteløst, kan det hende at du blir nødt til å forsone deg med at din mor ikke er mottakelig for hjelp for øyeblikket. Til syvende og sist er det faktisk hun som må ta ansvaret for sitt eget liv. Om moren din har kontakt med psykiatrien eller helseomsorgen, har du som pårørende imidlertid mulighet til å informere dem om det du vet i forhold til din mors rus- og medikamentbruk.

Din mor kan selv ha nytte av å lese om rus- og medikamentbruk svart på hvitt. Dere kan finne nyttig og godt dokumentert kunnskap om dette på helsedirektoratets og folkehelseinstituttets sider.

Dersom hun skulle ønske hjelp finnes det ulike tilbud i Troms. Gå inn på www.frittsykehusvalg.no, velg type sykdom/behandling og region, så får du opp en landsdekkende oversikt over tilbud. Kanskje familierådgiving være et alternativ, men det krever jo at alle er villig til å delta. Du finner uansett oversikt over familievernkontor her. Det kan også være en idé for din mor å ta kontakt med en smerteklinikk for å finne alternativer til medikamentell behandling. Dette er også noe hun kan snakke med fastlegen sin om.

Om du ønsker hjelp og støtte til deg selv, kan vi anbefale Veiledningssenteret for pårørende til rusmisbrukere. De tilbyr faglig veiledning, støtte og oppfølging av pårørende. Du er selvfølgelig også velkommen til å ringe oss i RUStelefonen (08588), for en samtale om dette problemet.