Hei! Hva mener dere er de politiske og etiske konsekvensene av å se på alkoholisme som karaktersvakhet eller sykdom?
Kvinne, 22 fra Hedmark
Dette er et ganske omfattende spørsmål som man kunne skrevet side opp og side ned om. Vi kan si noe enkelt og generelt om det. Når det gjelder det politiske: hvis man anser alkoholisme som en sykdom, vil man i større grad tilrettelegge behandlingspolitikken deretter. Hvis sykdommen består i endringer i hjernen, som fører til at personens rusatferd er noe han/hun selv ikke er herre over i særlig grad, vil det igjen føre til at i større grad vil satse på medikamentell behandling, gjerne med totalavhold som eneste mulighet. Motsatt: ser man på det som en karaktersvakhet vi lman i større grad håpe og satse på at folk kan komme seg ut av dette uten hjelp av medikamenter, men satse mer på avlæring av atferd. Da vil man i større grad åpne for at alkoholikere kan lære seg å drikke kontrollert. Uansett om man ser på alkoholisme som en sykdom eller ikke, vil det neppe ha særlig stor innvirkning på alkoholpolitikken/lovene. Alkoholpolitikken er jo ikke lagt opp etter avvikende adtferd, men skal være en norm for så stor del av befolkningen som mulig, eller et tversnitt, og da er jo alkoholikere ikke representative. Når det gjelder det etiske: det er slik at en sykdomsmodell på alkoholisme i større grad vil frita alkoholikeren fra moralsk ansvar for sin drikking, han/hun lider av en sykdom, og kan i liten grad klandres eller holdes ansvarlig for sine handlinger. Motsatt: en modell som ser det som karaktersvakhet, vil større grad holde alkoholikeren moralsk ansvarlig for sin drikking, han/hun er karaktersvak, og kan og bør derfor klandres eller holdes ansvarlig for sine handlinger.