Jeg har en venn (mann,34) som de siste 17-18 årene har brukt forskjellige rusmidler. Daglig drikker han alkohol, ellers røyker han endel hasj i perioder hvor han trenger og hvile ut. Men også amfetamin i perioder hvor han trenger å være våken og opplagt, som han selv sier.

Selv har jeg bestemt meg for å holde meg unna alt annet enn alkohol til helgebruk. Likevel har jeg et litt avslappet forhold til hasj, og jeg har røykt hasj 6-7 ganger iløpet av de siste 10 årene. Jeg føler at kompisen min påvirker meg til å bruke mer hasj enn jeg ville gjort ellers.
Jeg har snakket med han om at jeg syns det er vanskelig at han bruker såpass mye stoff og at han påviker meg til å bruke mer, selv om det «bare» blir hasj på meg. Han sier selv han har kontroll over dette og vil ikke at jeg skal blande meg.
Han er en god venn og jeg vil beholde ham. Jeg syns det er for feigt. Jeg har ikke samvittighet til å trekke meg unna, selv om det ville løst problemet for meg.
Hvordan kan jeg hjelpe ham og megselv?

Mann, 30 år fra Akershus

Det er ikke så lett å hjelpe din venn hvis ikke han vil hjelpe seg selv, eller har noe ønske om å endre livsstil eller kutte rusbruken på noen måte. Alternativet er at du snakker med han og forteller hva det gjør med deg, hvorfor du er bekymret og hva det eventuelt kan gjøre med vennskapet deres. Ut ifra det må du ta konsekvensene. Du kommer ikke til å klare å forandre han, det må han gjøre selv. Venner kan motivere hverandre og backe hverandre, men ikke gjøre jobben for hverandre.
Du sier du har bestemt deg for å holde deg unna alt annet enn alkoholbruk i helgene. Hvis dette er viktig for deg, er det også viktig at du gjør ditt for ikke å bryte med egne mål og grenser. Om det innebærer mindre tid med din venn, kan det være prisen du må å betale. Det er ikke egoistisk å kutte ned på vennskap hvis det fører til at man bryter med egne verdier og målsettinger i livet, men det kan være vanskelig.

Legg igjen en kommentar