Jeg har skjønt at jeg har et alkoholproblem

Dette svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lov- og regelverk kan ha skjedd siden publisering.

Jeg har skjønt at jeg har ett alkoholproblem. Jeg drikker større og større mengder. Og jeg er slem mot alle rundt meg (noe jeg selvsagt ikke ønsker edru). Har også en liten jente på 2 år alene. Jeg drikker ikke hver dag, og jeg føler i ene øyeblikket at jeg aldri behøver drikke mer. Mens kanskje en time etterpå er jeg på polet. Jeg føler mest behov når det har gått 3-6 dager ca. Og før jeg ble gravid med jentungen drakk jeg hver dag stortsett i 3 1/2 år. Jeg får gjerne lyst å drikke, så fort jenta mi er hos barnevakt eller familie. Og gjerne ofte hvis jeg er alene.

Jeg har mistet venner og kjærester pga drikkingen min. Men jeg vet så godt at hvis jeg må sitte alene, så føler jeg behov for å drikke. Jeg fatter ikke hvorfor jeg gjør det, siden jeg sitter med angst, anger og depresjon dagen etter. Men likevel er det pån igjen så fort jeg har barnefri. Jeg har tidligere vært på avrusning for noen år tilbake. Og forbruket har blitt mye mindre enn før jeg var gravid, men har økt ! litt igjen på sommeren nå.

Hva kan man gjøre på egenhånd for å bedre situasjonen?`Og for å få avstand fra suget.
Fra kvinne 25, Østfold

Det er lurt av deg å vurdere alkoholbruken din. Jo tidligere du begynner med det, jo lettere vil det være for deg å gjøre noe med det. Det virker som du har gode forutsetninger for å mestre dette i femtiden – men det går ikke av seg selv. Vi mener å kunne lese fra ditt innlegg at du har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, et alkoholproblem. Det betyr ikke at du absolutt må behandles eler legges inn i helsevesenet, Men det er klart at hvis du vil endre deg krever det insats, og det kan hjelpe med veiledning/hjelp. Men det er ditt liv og du må finne hva son virker for deg. La oss se nærmere på noen av dine uttalelser, og sammenholde dem med et diagnostiseringsverktøy (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, DSM-IV) som er brukes i arbeid med rusavhengige. Her defineres en person som avhengig ('dependent') hvis minst tre av følgende syv symptomer forekommer i løpet av de siete 12 månedser.

Her er lenker: DSM-IV på engelsk • DSM-IV (norsk Wikipedia) • Det Store norske leksikon om DSM-IV.

De to første punkter i "diagnosen" avhengig omhandler overveiende fysiologiske forhold:
1.Toleranseøkning. Det kan virke som du har utviklet, eller er i ferd med å utvikle, toleranseøkning. For som du selv sier så drikker du stadig mer og mer for å oppnå samme virkning.
2. Abstinenssymptomer. Du sier ikke noe direkte om abstinenser, men du nevner mange former for negative konsekvenser av drikkingen. Hvis du fofte følert rang til å drikke eller ubehag og nedstemthet når du er edru, kan man se på det som en form for abstinens.

De to neste handler om å unnlate å handle i tråd med egne planer og intensjoner:

3. Personen konsumerer mer enn han/hun hadde tenkt/planlagt. Du sier selv at i det ene øyeblikket føler du at du aldri behøver drikke mer, men kanskje en time etterpå er du på polet. Det tyder klart på at du handler på tvers av det du 'egentlig vil.' Du bryter dine intensjoner/planer om å være edru. Dette er hva forskerne kaller "preferansereversering." Et annet eksempel: du har barnefri, dattera di er hos foreldrene dine, eller du har barnevakt. Slike situasjoner kan man kalle "triggere." Dette er situasjoner som som ved flere anledinger har gitt deg en mulighet til å drikke – ofte vekker de suget etter alkohol. Og det spiller liten rolle for deg om du på forhånd har sagt til deg selv "jeg skal ikke drikke i dag." Plutselig er den tanken/viljen/løftet liksom glemt.
4. Personen har et vedvarende ønske om å slutte og har gjort flere mislykkede forsøk på det. Du skriver inn hit, og det viser at du har et ønske om å slutte. Og som du sier, har du vært på avrusning for noen år tilbake.

Det neste handler om at rusbruken er blitt et svært dominerende trekk ved personens liv:
5. Personen bruker svært mye av sin tid til rusmiddelbruk og rusrelatert virksomhet. Det kommer ganske tydelig fram av det du skriver at drikking er noe du bruker mye tid og tanker på.

De to siste handler om negative sosiale og helsemessige konsekvenser for brukeren:

6. Forbruket har ført til at personen har oppgitt viktige sosiale, yrkesmessige eller fritidsrelaterte aktiviteter. Du sier du har mista venner/kjæreste på grunn av alkohol.
7. Bruken fortstetter bruken på tross av at personen erkjenner at det foreligger betydelige kroppslige og psykiske skadevirkninger. Du sier: "Jeg fatter ikke hvorfor jeg gjør det, siden jeg sitter med angst, anger og depresjon dagen etter. Men likevel er det pån igjen så fort jeg har barnefri." Angeren og depresjonene dagen etter du har drukket, sammen med de andre negative konsekvenser du nevner er ikke nok til å stoppe deg. Dette er et ganske uttalt trekk ved rusavhengighet/rusproblemer. Det som skjer når muligheten er der, er at man verdsetter rusens umiddelbare og kortsiktige gevinster mer enn de langsiktige gevinstene du ville få ved å ikke drikke.

Vi anbefaler deg også å ta en test på ung.no sine sider som heter, "hvor mye er for mye". Kanskje du er villig til å finne ut hvor mye du eventuelt ligger over det "normale". Hvis testen viser at du har et problem, og ønsker hjelp en gang, finnes det ulik type hjelp å få. Har du behov for å prate med noen som kan anbefale ting du kan gjøre "på egen hånd," er du velkommen til å ringe oss på 08588.

Mange som vil slutte på egen hånd tar kontakt Anonyme Alkoholikere. De har helt sikkert et møte for deg. Her er møteliste Østfold. Men du må selv ta stilling til om det er noe for deg, folk har ulike meningerpm AA. det er nå engang slik at selv om du mottar noe hjelp fra en rusbehandler/institusjon, så er det jo du som slutter.

Du endrer deg på egen hånd uansett om dufår viledning eller ikke. Vi vil derfor faslege eller sosialtjensesten vil kunne gi deg en henvisning til et passende hjelpetiltak. I ditt tilfelle vil det trolig være snakk om poliklinisk behandling i form av samtaleterapi (dvs. at man ikke blir innlagt).Gjennom denne typen terapi kan du kanskje få svar på hvorfor ting har blitt som de har blitt, i tillegg til at du vil kunne lære deg strategier for å bedre klare å håndtere problemet. Med henvisning kan du for eksempel ta kontakt med Blå kors Østfold, de har kanskje et tilbud til deg.

For spørsmål om dine rettigheter, i også med tanke på at du har barn, så ta kontakt med Fritt Sykehusvalg (tlf 800 41 004, 8-15 hverdager).

Var du fornøyd med svaret? Gi oss tilbakemelding her!

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Send inn spørsmål

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

fant du ikke det du lette etter?

Personlig kodeord Finn tilbake til ditt spørsmål ved å lage et kodeord du senere kan søke med. Du får svar så fort som mulig, innen en uke.
NB! RUSinfo er en anonym tjeneste. Unngå å oppgi personopplysninger i ditt kodeord.  

Tjenesten er stengt fredag 17. mai og hele pinsen.

 

Vi åpner igjen tirsdag 21. mai kl 11.