Hei. Har en kjæreste som jeg synes drikker altfor mye, og ofte. Problemet for meg er at han forandrer personlighet, jeg kan høre med en gang om han har drukket. Ofte klarer han ikke å stoppe, og blir " dritings" og lite sjarmerende. Synes dette er veldig vanskelig, men han skjønner ikke problemet. Sier han ikke skader noen (det gjør han jo heller ikke), men jeg mister respekten for han siden han forandrer seg veldig når han drikker. De fleste helger drikker han både fredag og lørdag, og ofte kan han da fortsette tidlig på lørdag slik at han er beruset når jeg snakker med han på ettermiddagen. Han bor ikke på samme sted på meg, så jeg oppfatter det som skjer over telefon. Han har flere sagt han ikke har drukket, men jeg hører det med en gang likevel. Noen ganger drikker han også midt i uka. Han er en oppegående mann som liker å jobbe, jakte, dra på turer, altså ingen "typisk" alkoholiker. Men jeg bekymrer meg veldig likevel, og lurer på om han har et alkoholproblem, eller ! en form for alkoholisme. Vet at det er dette i familien. Håper på et svar og gode råd, når jeg tar det opp blir det bare krangel av det og han ber meg om å ta et valg. Meningen er at han skal flytte til meg, og han sier at jeg må stole på han, at det ikke kommer til å være sånn når han flytter til meg og barna. Hva gjør jeg???

Om kjæresten din er avhengig eller ikke, er det vanskelig å si utifra det du beskriver. Men at han har et alkoholproblem, er der ingen tvil om. Det sier vi blant annet ut fra din beskrivelse av at han ikke klarer å stoppe å drikke. Hans oppførsel i beruset tilstand og det faktum at hans bruk påvirker deg, tilsier at han har et alkoholproblem. Om han selv mener at bruken er akseptabel, og han ønsker å fortsette med det samme drikkemønsteret, så er det nok du som må sette grenser for deg selv og forholdet til ham. Ønsker han å endre drikkemønsteret, noe han har sagt, så vil det være greit også da å ha klare avtaler og grenser for hva du synes er akseptabelt i deres forhold.

Det er viktig at han skjønner at dette tærer på dine krefter, og det er viktig å formidle dette på en måte som gjør at han ikke får ?hetta.? Det er lett for ham å føle at han har hele skylda, det er lett å skamme seg osv., og slike følelser kommer alltid i disse situasjonene. Si til ham at dette er vanskelig for deg og at du skjønner det er vanskelig for ham. I utgangspunktet: ikke konfronter eller ?true? ham med ting. Fortell ham hvordan du opplever situasjonen, hva dine erfaringer og observasjoner er. Selv om han ikke åpner seg og vil snakke, er det viktig at han opplever at du ikke er ute etter å ?ta ham,? men at du ønsker dialog. Det kunne vært en begynnelse om han hadde vært villig til å stille seg selv spørsmålene: ?hva slags forhold ønsker jeg å ha til alkohol??, ?hvor mye/ofte ønsker jeg å drikke?? , "kan jeg kutte ut brennevin?", ?hvordan skal jeg skaffe meg en oversikt over mitt forbruk? (man kan føre en dagbok/logg).?

Har du prøvd å foreslå aktiviteter av og til i helgene som ikke innbefatter alkohol? Det kan også hjelpe for ham å drikke et glass vann eller en kopp kaffe mellom hver enhet alkohol; han vil da bli mindre full, og kanskje selv også oppleve at han får en bedre opplevelse med et lavere inntak. Det beste ville jo være om han selv merket at det faktisk gir en bedre opplevelse å begrense seg. Det er mulig å kontakte fastlegen, legge frem problemet (gjerne i fellesskap eller din kjæreste alene), og kanskje be om en resept på Antabus (disulfiram). Det går an å ha dette stående til spesielle anledninger hvor det er viktig for dere at han ikke drikker seg full. Hos fastlegen kan man også få en henvisning til et behandlingsopplegg i en eller annen form, gjerne poliklinisk veiledning. Det kan være en hjelp for ham til å begrense bruken. I et slikt opplegg ville han utarbeide en målsetning i fellesskap med en terapeut.