Jeg har en venninne som drikker og har 50% omsorg for sine barn.

Hei Jeg har en venninne. Hun har to barn, hvor hun har 50% omsorg for. Det er flotte gutter på 5 og 9, jeg har god kontakt med dem. Problemet er mor sin omgang med alkohol. Hun drikker jevnlig, jeg vil anta 5-6 ganger i uken. Hun er da synlig beruset, men jeg karakteriserer det ikke som "drita". Innimellom tar det allikevel helt overhånd for henne. Nyttårsaften ble hun dritings (har ikke annet ord), den yngste sov, men den eldste forsøkte jeg å sørge for så godt jeg kunne. Jeg stellet og fikk lagt han, men han hadde oppfattet situasjonen og var engstelig. Dette har hendt før. Jeg har tatt dette opp med mor, jeg har grått, bedt og truet. Men, hun innser ikke problemet. Denne gangen skyldte hun på at det var en mørkhudet hos oss, at det var derfor han var redd. Jeg er i tvil, hva skal jeg gjøre. Selskapet ellers følte avsky for hennes oppførsel. Jeg får råd om å kontakte barnevernet, men er selvsagt svært rådvill over hva som er best. Jeg kan heller ikke ha for nær kontakt! med henne av hensyn til mine egne barn. Jeg er ikke villig til å utsette de for dette. Det betyr at jeg heller ikke får vært der for hennes barn i særlig grad. Det begrenser seg. Jeg har som sagt forsøkt i alle retninger, men får ikke gehør. Hun sier det selv, "jeg har ett alkoholproblem", det har flere i familien. Men, hva hjelper det, når hun ikke slutter å drikke? Jeg er virkelig engstelig for barna, særlig den eldste som nå etter hvert skjønner og forstår situasjoner. Andre råd er å ringe skolen. Eller far. Hjertet mitt blør, jeg er rådvill. Selvfølgelig også redd for å gjøre henne urett, hva synes dere i denne saken? Jeg kan ikke overvåke henne og ungene hele tiden, det makter jeg jo heller ikke.Samt at det betyr at andre skygger banen for oss, de orker henne rett og slett ikke i omgang med alkohol. Jeg må også tenke på oss. Kvinne 40 år fra Buskerud

Så bra at du reagerer å vil gjøre noe! I en slik situasjon er det viktig å tenke på barnas trygghet først og fremst. For barn å vokse opp i en ustabil situasjon fører til utrygghet. Det virker som du allerede har tenkt gjennom ulike gode alternativ, noe som er bra. Noe av det beste du kan gjøre er å prate med mor, utrykke din bekymring, være tydelig på at du kommer til å melde fra til barnevernet, og hvorfor du kommer til å gjøre det. Det kan koste mye, kanskje et vennskap, men hvis situsjonenen er slik du beskriver er det ingen grei plass for barn og vokse opp. Barnevernet er de som kan gripe inn i situasjonen og sette i verk tiltak. Blir tiltak iverksatt kan dette kanskje bli til hjelp for mor også, med tanke på å gjøre noe med sitt rusproblem. Hvis det er naturlig for deg kan du også kontakte far og videreformidle hvordan forholdene er hjemme hos mor. Du nevner at du ikke kan overvåke henne og ungene hele tiden, og det er det heller ikke meningen at du skal måtte gjøre. Meningen er at du skal slippe å bekymre deg for disse ungene og situasjonen og ikke måtte overvåke de, og meningen er at ungene skal slippe å måtte forholde seg til en hverdag der de ikke vet om mor er edru eller full. Derfor er det viktig at noen reagerer. (Du sier du har god kontakt med guttene. Hvis det blir, er naturlig, kanskje du kan prate med dem om hvordan de har det og opplever det når mor drikker så mye. Det er bedre å prate om slike forhold enn å tie de bort.) Lykke til! Ring oss gjerne hvis du har behov for å prate eller diskutere denne saken mer.