Har ikke lyst til å slutte med hasj.

Hei . jeg har et venne – problem. men kort fortalt røyker jeg hasj ganske ofte, og tenker på det stadig vekk. jeg har røyket i to år ca, folk rundt meg,venner mener jeg bør slutte. de sier jeg blir helt fakka av det og at jeg har forandret meg .. probleme, er at jeg vil ikke slutte. med tanken at jeg skal slutte gjør meg bare mer og mer trist. jeg tenker da at jeg må mekke meg en fortest mulig for at det kan være den siste . hva skal jeg gjøre? jeg har snakket med mange om det, folk som har røyket i bare 12,10, 6 år. de forteller meg at jeg har kommet på feil vei. jeg har også prøvd makka, piller. for meg ser jeg ikke på det som et problem . de jeg har pratet med er beskymret, men jeg selv føler ikke jeg er avhengi av stoffet. jeg røyker, men ikke vær dag, annen vær dag, vær helg, og litt i skole dagene, og værdagen. folk sier jeg har blitt mer likegyldig til ting, skyver unna skole, og familie, men det føler jeg at jeg har gjort hele tiden ..men de legger skylden på røykingen. hvem burde jeg snakke emd? jeg føler alt er sakt, og jeg prøver og se det problemet de ser, men jeg ser det bare ikke .. livet mitt vart forandret på en bra måte, når jeg beynte og røyke …
Kvinne 17 år fra Sør-Trøndelag

Det kan virke som du mer eller mindre har blitt avhengig av å røyke hasj, at hasjen har blitt en litt for god venn … Det kan være en ide å høre på vennene dine med tanke hvordan du blir av hasj røyking, det er ofte de rundt en som merker at man endrer seg. Hasj er et hallusinogent og dempende rusmiddel, man blir gjerne oppfattet som litt likegyldig og asosial, kanskje fordi det kan være et litt innadvent rusmiddel. Det at de rundt deg er bekymret for deg med tanke på at du har spist makka, kan du jo se på som positivt også. Det betyr at de bryr seg om deg og at de ikke ønsker at du skal rote deg borti noe mer. Hvordan ville du reagert hvis noen du var glad i hadde begynt med makka f.eks? Av og til kan det være greit å stille seg noen slike spm. … I begynnelsen når man tester ut ulike rusmidler er det ofte ikke et problem, greia er vel at det kan utarte seg og bli et problem. Det er vel også det vennene dine tenker på, bekymrer seg for. Skal man slutte med å ruse seg, enten det er det ene eller det andre, må man ville det selv. Man vil ofte ha et ambivalent forhold til det å slutte selv om man egentlig vil, det betyr at jeg vil, men samtidig vil jeg ikke. Legger med en link til noe som heter hasjguiden, den kan kanskje være intr. for deg å lese. Legger også ved en artikkel om hasj her, og amfetamin her. Har du behov eller lyst til å prate med noen om dette, er du velkommen til å ringe hit, eller kanskje det er en utekontakt der du kommer fra? Du sier noe om at du blir trist med tanken på å slutte, kanskje du kan prøve å finne ut hvorfor du blir trist av det. Du sier også at livet ditt ble bedre etter du begynte å røyke, hva var grunnen til det? Det kan også være en ide å ta kontakt med en psykolog hvis du har behov for å prate, ikke bare med tanke på hasjen etc, men også hvis du har behov for å prate om andre ting i livet.