Hei. Jeg er en jente som har vokst opp med en far som har alkoholproblemer. Jeg er nå voksen og har samboer og et barn på nesten to år.Min far har, på sine gamle dager, giftet seg og fått en sønn som nå er to og et halv år.Han drikker fortsatt og det skaper mye problemer.Hans kone dro fra han en stund for nesten ett år siden,men kom tilbake da han lovet å slutte å drikke.Det holdt i noen måneder og han hevdet at "det var ikke noe problem",men så begynte han igjen da han var på en ukes ferie. Han skulle ikke drikke da han kom hjem,men fortsatte likevel med dette. Så gikk det over til at han bare skulle drikke litt i helgene,men så kom "den ene eller den andre" på besøk og han "måtte" drikke…osv. Han finner alltid en unnskyldning,men hevder likevel at det ikke er noe problem å slutte.Nå hadde han og hans kone en krangel med påfølgende drikking og de,ble etter en diskusjon,enige,igjen, om at det var greit at han drakk litt i helgen(men ikke bli full)og hvis han var bortreist. Det ! han da gjorde var å drikke seg dritafull på lørdag,ravet rundt i byen og kranglet med vakter på utesteder!Alt dette mens han skulle vært hjemme og sittet barnevakt for min sønn(som skulle få sove der) sammen med hans kone.Dette var avtalt flere uker i forveien.Så satt hun der da, alene,med to aktive smågutter,mens hun var livredd for at han skulle komme hjem og skape problemer. Jeg traff han i dag,han hadde drukket.Jeg prøvde å snakke med han,men han nekter å høre.Bare kommer med dumme svar,som "at det er helg hele uken" da jeg spurte hvorfor han drakk når det ikke var helg.Han blir sint på meg.Hvorfor kan han ikke skjønne at det er bare fordi jeg bryr meg om han?Jeg er livredd for at hans kone skal ta med seg lillebroren min å reise fra han igjen.Da kommer hun ikke tilbake,har hun sagt.Dette vet han-at hun ikke kan bo sammen med han dersom han fortsetter å drikke sånn som han gjør.Hun kan jo ikke bo sammen med en hun overhode ikke kan stole på.Han skaper store psykiske problemer for henne og enormt stress.Hva skal jeg gjøre?Jeg vil bare hjelpe dem,det verste som kan skje er at hun flytter fra han.Han blir igjen sittende alene og kommer til å bli enda verre.De årene de har bodd sammen,har tross alt, vært mye bedre enn hvordan han var før.Hun er veldig sliten,og jeg står i midten av det hele,for jeg forstår henne så godt(jeg vet jo hvordan det er å! bo med han.Har gjort det både som barn,som ungdom og voksen),men jeg skjønner han også(han sliter veldig psykisk og har alltid gjort det (familiesykdom) og han blir liksom roligere i nervene når han drikker litt påstår han) og så er jeg jo veldig glad i han,vil jo ikke at han skal bli ulykkelig.Han trenger henne.JEG trenger henne.For ellers blir han mitt problem- igjen..Har dere noen råd?Hva kan jeg gjøre?Jeg er også psykisk syk og jeg har en familie,jeg orker ikke å forholde meg til hans alkoholproblemer igjen,jeg er sliten,har måttet slitt med det hele livet.. Takk*) (fikk tømt meg litt nå;)) Kvinne 26 år fra Hordaland
Det er lett å forstå at du er sliten av denne situasjonen. Det kan være at den beste måten du kan "overleve" på, er å distansere deg fra din far og ha mer fokus på deg selv og din egen familie. Å ha en rusmisbruker i familien er alltid en belastning, og hvis ingen setter grenser vil det bare fortsette.Det er også viktig å tenke over om ansvaret for 2-åringer skal overlates til ham. Du, og din stemor, kan kontakte AL-Anon , som er en organisasjon for dem som har en alkoholiker i familien eller i vennekretsen.De kan nåes på telefon 51629451.Blåkors har et telefonnr. som barn av misbrukere kan ringe : 80087944. Du er også velkommen til å ringe RUStelefonen 08588. Du er helt anonym her, og noen ganger kan det være lettere å gi råd/ veiledning ved samtale.