Hei, jeg er da ikke mann 55, men faren min som vel drikker for mye er det… 🙂 Jeg tittet litt hos dere og synes denne saken var relativt lik min egen sak: https://rusinfo.no/index.php?option=com_content&task=view&id=860&Itemid=59. Problemet er riktig nok ikke så stort, men har har alltid drukket og han drikker sikkert mellom 2 og 6 halvlitere pils hver eneste dag. Sprit drikker han heldigvis ikke. Han blir aldri skikkelig full og drikker aldri før utpå kvelden, men det å drikke daglig betyr at man har et problem. Jeg tor faktisk han skulle hatt problemer med å gå en uke uten å smake på en pils. Uansett, problemet er ikke stort enda men det er der og jeg ønsker å ta tak i det før det blir stort. Jeg kjenner til slikt da moren min (de er skilt for vel 15 år siden) var/er skikkelig alkoholiker, men har vært på vangseter og har ikke drukket på 10 år. Jeg er selvfølgelig veldig glad for det og er utrolig stolt av henne! Uansett, mens de var sammen drakk de alltid mye og jeg har vokst opp med at begge foreldre drikke mye. Nå skulle man kanskje tro at jeg slet, men jeg har en kjempebra utdannelse, gode venner, en kjempebra jobb, god økonomi og veldig gode framtidsutsikter. Og jeg har kontroll over alkoholen.! Ja, jeg drikker gjerne pils/vin og tar meg en tur ut med venner enten lørdag eller fredag, men jeg blir aldri overstadig beruset og jeg kan gjerne gå i flere uker uten å drikke. Jeg drikker ikke for drikkingens skyld kan man vel kanskje si. Grunnen til at jeg vel ikke har reagert på faren min sin drikking i det siste er at jeg jo ikke bor hjemme lenger, mens hans samboer gjennom 15 år idag fortalte at hun ofte ber han om å ikke drikke, men at han gjør det for det og sier det er greit siden han ikke drikker så veldig mye. Hun synes ikke det er noe hyggelig selv, og humøret endrer seg jo og han sover ofte i sofaen foran tven osv. Det jeg tenkte var at vi skal gå skikkelig hardt inn og si at han mp skjerpe seg nå eller så stikker vi. Jeg får med meg kjæresten hans (hun er med) og sønnen hennes (faren min ser også på han som en sønn og jeg ser nesten på han som en lillebror) og broren til faren min, altså onkelen min. Vi må planlegge nøye hvordan vi skal gå fram. Vi mener han ! må slutte "mens leken enda er god", hvis ikke går det rett i! dass om noen år. Problemet er bare at han er UTROLIG sta! Han tar aldri ting inn over seg og ser aldri at han kan ta feil. Når han skjønner at han har feil bare går han. Det er umulig å fortelle han ting og få han til å innse at han drikker for mye. Hvordan skal man greie dette? Har dere noen tips? Jeg tror ikke det holder at vi 4 han bryr seg mest om tar oss en alvorsprat med han… Jeg tenkte at man kan true med at kjæresten hans og hennes sønn flytter på hotell til han blir bedre, men da frykter jeg at han blir alene og deppa og bare drikker enda mer og det vil jeg jo ikke. Har nesten lyst til å tvangsinnlegge han… Hehe. Kunne det gått å få med seg en terapeut eller to også "på laget" som møter han? Han viser jo garanert typiske trekk som fornektelse og sier at det ikke er noe problem osv. Jeg kan nesten garantere at han blir forbanna og bare går hvis vi sier at han drikker for mye. Han er så sta at han aldri kommer til å høre på oss… Noen gode tips her? De taes imot med g! lede 🙂 

Som du selv påpeker, så er ikke problemet veldig omfattende. Det kan diskuteres om mengden alkohol han drikker daglig er helsefarlig eller ikke. Her er det individuelle faktorer som spiller inn. Et inntak på 3 halvlitere øl i døgner f.eks ikke nødvendigvis et for høyt inntak. En viktig faktor å ta med i vurderingen, er om hans alkoholbruk går utover andre daglige oppgaver han har, om han drikker mer enn han ønsker, om det fører til problematisk atferd e.l.

Er det slik at dere synes at dette er et problem, så vil det være riktig å uttrykke hva dere opplever at hans drikking gjør med hver enkelt av dere. Synes det er riktik av degl å fortelle hva du tenker om hans forbruk av alkohol, men da er det viktig å snakke ut fra seg selv — hvordan det oppleves for deg osv — og ikke så mye ut i fra at han har et problem han må gjøre noe med.

Utover dette og kanskje at du konfererer med legen din eller andre (ring oss gjerne) er det vel ikke annet å gjøre, slik du beskriver situasjonen nå. Tiltakene du nevner om å konfrontere ham samlet bør vel kanskje vurderes nøye opp i mot alvoret på problemet. At grenser settes i fra samboer, er noe hun må vurdere uti fra hvilke betydning dette har for henne.

Hvis dere ønsker å snakke med flere om dette, kan dere ringe oss på 08588 (alle dager 11-19), eller ringe Veiledningssenteret for Pårørende til rusmisbrukere på 22 99 34 90 (man-fre 9-15).

Legg igjen en kommentar