Vår venninde trenger hjelp

Hei!Vi har en venninne som har store problemer med narkotika.Hun har nylig vært innlagt på avrusning i 2 måneder også ble  hun overført 2 måneder på psykiatrisk.Hun har nettop kommet ut fra oppholdet sitt.Som hun la seg inn på eget intiativ,etter mye strev ved å få henne til å skjønne alvoret i dette.Og med en gang hun kom ut startet hun med engang å ruse seg igjen nemlig på kokain, amfetamin og blåvalium igjen.Vi venner rundt henne,prøver å støtte henne og gi hun råd selv om vi ikke har vært der selv.Men vi har likevel en del erfaring med det siden vi tidligere har vært i det narkotika miljøet.I det ene øyeblikket så vet hun at hun har et problem og vil ut av det.I det andre sier hun at hun ikke klarer det.Og ikke er sterk nok og gir uttrykk for at vi skal gjøre alt dette får henne.Og det er ikke bare lett når hun gir uttrykk får at hun ikke vil.Vi har vært der sammen med hun hele tiden og trøstet,hjelpet,motivert osv hele veien.Hun har vært avehengig av kokain i litt over et halvt år før hun ble lagt inn.Nå har hun også startet med blå Valium får fult får å redde nedturenesine.Jeg har et par spørsmål. Nr 1:Hvor lenge sitter avhengigheten i etter at man har sluttet å ta kokain? Nr2:Finnes det noen måte som hun kan få oppfølging osv uten om innleggelse.Da mener jeg litt som AA.At man har gruppeterapi osv?Hun har nettop flyttet inn med en annen venninne,og de har skrevet 1 års leiekontrakt. Vi prøver også å få hun til å legge seg inn igjen men lengere unna.Vi prøver å hjelpe så godt vi kan.Ved å prøve å få hun til å begynne å trene,gå turer osv sammen med oss når suget er der.Men hun bare legger seg under dynen å nekter å gå ut og gjøre noe som helst.Likevel vet hun hvor alvorlig dette er for seg selv og oss rundt henne.Vi kan ikke lenger snakke med familien hennes om dette,da mister hun dem.Og vi vil ikke påføre henne mer smerte til tross for andre psykiske lidelser.Venninnen vår er nå 23 år og har slitt mye med psyksiske lideleser i mange år.Har vært ut og inn av institusjoner siden hun var 16 pga psyken.Jeg prøver å få henne til å starte hos psykolog igjen.Samtidig som vi prøver å få henne til å gå til rådgivning.Vi rundt henne,er veldig bekymret for henne og har en følelse av at vi snart ender opp med å finne hende død.For det tar liksom ingen ende.Vi vil ikke miste henne.Men nå sliter det på oss alle sammen psykisk og fysisk og vi vet ikke lenger hva vi skal gjøre?Vi har prøvd å motiverehenne,ha tro på henne og støtter henne hele tiden.Men nå sitter vi fast.Håper dere virkelig kan gi oss noen svar på dette.Nok en gang vi er redd vi mister henne helt snart.Og har prøvd alle råd jeg har fått fra andre exrusmisbrukere.Vær så snill og gi oss noen råd…hilsen veldig bekymret og frustrerte venner.

Først av alt: så bra at hun har venner som stiller opp så mye som dere har gjort! Men det er viktig at dere tar vare på dere selv også og ikke sliter dere ut for å hjelpe henne. Det er til syvende og sist hun selv som må ta tak i livet sitt og gjøre jobben.Men uten hjelp og støtte er det vanskelig å komme ut av rusmisbruk.Du skriver at hun har vært «ut og inn av institusjoner» siden hun var 16 år, og vi antar at hun har hatt en del hjelp, eller tilbud om hjelp, i løpet av årene.Hvor lenge «avhengigheten » sitter i etter at man har sluttet med kokain kommer an
på hvor mye hun har brukt, og hvor lenge hun har holdt på, altså helt individuelt.Du kan lese om abstinenser her:  www.retretten.no/abstinens.  Du spør om det finnes noen måte hun kan få oppfølging på uten innleggelse, som AA, gruppeterapi osv. Det finnes noe som heter  Anonyme Narkomane (NA) som hun kan kontakte. NA er et felleskap av kvinner og menn som rus er blitt et hovedproblem for. De møtes jevnlig for å støtte hverandre i en tilfriskningsprosess. NA-telefonen 90529359 alle hverdager mellom 1700 og 1900. Det finnes også noe som heter «Retretten» dersom hun bor i Oslo eller omegn. Det er et møtested for tidligere rusmisbrukere og pårørende.  Det fremste ormålet til Retretten er å hjelpe den rusavhengige til å forebygge tilbakefall.De kan nåes på telefon 90690286. Ellers har din venninde klart pasientrettigheter, antakelig som dobbeltdiagnosepasient, og bør ha en ansvarsgruppe rundt seg bestående av fastlege eller sosionom
(eller begge) og evt. behandlingspersonell, og henne selv.