Samvær med barn og rus.

Jeg har barn på 6 mnd med min eks som jeg kastet på dør for ca to måneder siden pga rus. Amfetamin med sprøyte var det som var grunnen til bruddet. Han har fortsatt å ruse seg av og på etter at jeg kastet han ut. det gikk fint en stund og vi kommuniserte greit om ting og det
så ut til å gå fremover med tanke på en ordning når det gjaldt besøking av ungen og sånne ting. men nå er han igjen ruset og han ringer og er sint og sier det er min feil at han ruser seg nå. at om jeg bare ikke hadde kastet han ut men heller snakket med han (som jeg har gjort en
del ganger) så hadde han vært rusfri nå. han er bitter på meg fordi jeg har ødelagt alt for han. Han ser ikke at jeg alltid har prøvd å få han til å skjerpe seg men skylder på at jeg har vært sur (på grunn av han alkohol og kokainbruk i helgene) og at han derfor måtte vekk og ut fordi det ikke var noe koselig hjemme. Alt dette her er egentlig ikke relevant, jeg syns vi skal tenke fremover men det er vanskelig å kommunisere med han når han den ene uken er normal og grei å ha med å gjøre, mens den  neste er rusa og i tillegg tror han kan skjule det og liksom later som ingenting når jeg sier at han virker rar. jeg er veldig redd for at han en dag kommer for å besøke ungen sin i rusa tilstand og at jeg kanskje ikke oppfatter det og at de to kanskje drar noe sted, kanskje i bil osv. jeg tror ikke han gjør dette, men han er jo ikke seg selv når han
er rusa så jeg har jo ingen garanti. Han trenger virkelig å legges inn men han ser jo ikke det. Han sier han ikke har noenting mer å leve for. Jeg sier at han har et barn og at det burde være mer enn nok å leve for. men han er så deprimert. Jeg orker ikke lenger å være psykolog og
"hjelpe" han. Han trenger hjelp av noen andre ellers blir jeg helt utslitt. og ungen trenger hvertfall en forelder som er oppegående og glad! Han har begynt hos psykolog som han har gjort før, men jeg ser ikke at dette kan være nok når han fortsetter å ruse seg. Jeg lurer på
om jeg kan si at han ikke får treffe barnet sitt før han har vært gjennom et avrusningsopplegg eller om det ikke er sånne ting man kan kreve? og går det ann å få folk tvangsinnlagt på noen måte? han snakker jo om at han ikke har noe å leve for. I tillegg er moren hans litt intens, og
mener at det beste for ungen er om vi to bor sammen. fordi han da vil blii rusfri. men jeg har hørt den regla så mange ganger og orker ikke ta noen sjangser pga ungen. hjelp!
 Kvinne, 25 fra  Oslo.

Dersom dere ikke er gift eller bor sammen, er det du alene som har foreldreansvaret, jfr.Lov om barn og foreldre § 35. Du har både rett og plikt til å skjerme barnet ditt så det har det trygt og godt. Barn reagerer på foreldrenes/nære omsorgspersoners humør og væremåte, og stadige skiftninger kan gjøre barnet utrygt. Så lenge barnefaren ruser seg bør ikke barnet være sammen med ham.En livsstil som du beskriver han har, er lite forenlig med det å være forelder .Samtidig har barnet rett til samvær med begge foreldrene. Du kan ta kontakt med familievernkontoret eller barnevernstjensten i kommunen din for mer råd og veiledning. Det kan hende at dersom barnefaren får press fra andre enn deg til å endre på sin livsstil, vil han gjøre noe med det. For
barnets del bør det da være en varig endring.  Å kreve behanling eller tvangsinnleggelse er ikke så enkelt. Da skal det være fare for liv og helse, og en slik avgjørelse er det en lege som må ta.Du og barnefaren er velkommen til å ringe oss på 08588.