Kan vi tvangstestes på skolen?

Rustesting i skolen – en frivillig sak!
(05.06.2008) Astrid Flesland  
Datatilsynet har over tid mottatt en rekke spørsmål knyttet til
rustesting av elever i grunnskole og videregående skole. Spørsmålene
knytter seg blant annet til lovligheten av at skoler gjennomfører
rustesting.
Datatilsynet gjennomførte i 2006 tilsyn med flere friskoler, og
avdekket at mange av skolene gjennomføret rustester av elevene. For å
få klarhet i hvilke lovhjemler som eventuelt fantes for slik testing
henvendte Datatilsynet seg til Utdanningsdirektoratet. Der fikk vi
bekreftet at det ikke forelå noen hjemmel i Friskoleloven for dette.
Utdanningsdirektoratet uttalte i sitt svar at ” Hvis en elev er synlig
beruset i skoletiden eller ruser seg i skoletiden må skolen anvende de
sanksjonsmulighetene som fremkommer av ordensreglementet. Dersom
skolene skulle ønske å teste elever i skoletiden må dette i så fall
gjøres på frivillig basis, i tråd med avtalerettslige prinsipper og i
samsvar med regelverk knyttet til selve testgjennomføringen.”

Den siste tiden har spørsmålene blusset opp på ny, som følge av et
oppslag i Telemarksavisa 28. mai 2008 om at elever ved Skogmo
Videregående skole kunne bli avkrevd en urinprøve for at skolen skulle
gjennomføre rustest. Som følge av dette stilte Odd Einar Dørum (V)
spørsmål i Stortingest spørretime til helse- og omsorgsministeren om
hvilke rutiner som foreligger for den enkelte skole til å finne
løsninger rundt urinprøvetakning av rusmiddelbrukere. Helse- og
omsorgsministeren var uvanlig klar i sitt svar. Hun uttalt at
opplæringsloven ikke inneholder hjemler eller på annen måte regulerer
rustesting av skoleelever og at skolen ikke kan kreve at elever blir
rustestet. Hun påpekte at testing av elever eventuelt må foregå på
frivillig basis, og at det må foreligge et frivillig og informert
samtykke fra eleven som omfatter alle sider av testopplegget. Hun
oppsummerer på denne  måten: ”Jeg vil avslutningsvis understreke at et
fravær av samtykke til rustesting ikke kan medføre at eleven blir
behandlet som om en eventuell mistanke om rusmisbruk er bekreftet eller
styrket. Det betyr at det heller ikke kan være forbundet med noen form
for sanksjoner å motsette seg testing.”  

Helse- og omsorgsministerens uttalelser bekrefter Datatilsynets
praksis. Rustesting kan bare skje med elevens (og eventuelt foresattes)
eksplisitte, informerte og frivillige samtykke. Dette innebærer at det
ikke kan gis negative sanksjoner overfor de som eventuelt ikke ønsker å
la seg teste. Personopplysningsloven stiller i tillegg krav i forhold
til behandling av resultatene fra testene. Det må foreligge klare
rutiner for hva som skal oppbevares og hvordan. Rutinene skal blant
annet sørge for at det ikke blir lagret overskuddsinformasjon, at
testresultatene ikke blir tilgjengelig for uvedkommende, og at
resultatene slettes når de ikke lenger er nødvendige.