Jeg har en sønn på 22 år som forteller at han har røykt hasj siden han var 17. Han forteller at han i perioder har røykt daglig. I perioder på en-to måneder har han kuttet ut hasjen men har begynt på igjen. Han  sier nå at han vil slutte. Han forteller at hajsjen gjør ham sløv og at han ikke fungerer i jobb.
Imidlertid er han veldig ambivalent: Den ene dagen er han åpen om sitt misbruk og sier at vil slutte og neste dag vil han ikke snakke om dette.
Jeg ser at han igjen har oppsøkt har oppsøkt sitt gamle miljø og at han igjen har begynt å låse seg inne på rommet. Han benekter imidlertid at han har begynt å bruke hasj igjen. Jeg har vært i kontakt med utekontakten og de har snakket med ham og sagt at de kan møte ham. Han ringer dem aldri tilbake og tar heller ikke initativ til å oppsøke annen hjelp. Jeg har tilbudt ham hjelp til dette men blir avvist.
Jeg orker nå ikke mere og har sagt han får bo hos sin far. Han får bare bo her hvis han jobber/studerer og er stoffri.Han er nå reist til sin far. Jeg har dårlig samvittighet pga. dette fordi hans far bor på en annen kant av landet og har i perioder selv psykiske problemer. Jeg føler at jeg må velge melleom to onder: hajsmiljøet her eller hans far som selv har sine probelemer. Hans far er imidlertid innstilt på å hjelpe ham mens jeg ikke har flere krefter igjen etter års kamp mot min sønns problemer.Kan dere gi meg noen gode råd?

Hvordan hjelpe en som ikke vil ta noe initativ for å oppsøke hjelp?
Kvinne, 49 fra Akershus

 

Det er forståelig at du er sliten og ikke har krefter igjen. Og du bør ikke ha dårlig samvittighet for at han flyttet til sin far.Kanhende har din sønn godt av et miljøskifte.Har har vært myndig i 4 år, og det kan jo være at han snart bør ta ansvar for sitt eget liv? Det virker som han er relativt åpen om sitt misbruk, og har innsikt i hvordan stoffet virker på ham. Dersom han kommer til den erkjennelse at han må ha hjelp for å klare å slutte, kan han kontakte sin fastlege for å få henvisning til evt. ruspoliklinikk.For at du skal kunne stille opp for ham, er det jo viktig at du har krefter og overskudd til det. Kanskje kan du endre fokus ei stund, og ta vare på deg selv ? Og de kravene du stiller for at din sønn skal kunne bo hos deg er ikke urimelig krav i det hele tatt.
Dersom du ønsker noen å snakke med om dette, kan du kontakte Veiledningssenteret for pårørende på telefon 22993490, og deres hjemmeside er www.veiledningssenteret.no.

Legg igjen en kommentar