Min mann drikker – hjelp til pårørende?

Hei, kjæresten min har et årelang alvorlig alkohol problem med mange innleggelser både innen psyk. og rus omsorgen. De siste mnd. har han aktivt tatt ansvar for sitt liv, kommet i full jobb, fått AKAN opplegg, gått på antabus. Dette er fantastisk og jeg er stolt over han.
Problemet er jeg har angst og er redd! Jeg har sett han etter 2-3 uker på fylla, fått han tvangsinnlagt når han er suicidal, sett han gå i kramper osv.osv. Enkelte dager når han er deprimert eller når det nå er sommer og sol,eller lønnsutbetaling så begynner han å snakke om hvor deilig det hadde vært med noen øl osv. Han har sluttet å ta antabus igjen! Jeg blir pissredd, ser for meg skrekksenario fra situasjonen for 6 mnd. siden. Han mener jeg overreagerer og noen øl på en lørdag ikke er noe farlig. Men jeg har gjentatte ganger før sett hvordan noen øl på en lørdag blir til 2-3 uker flatfyll. Når han ikke får akstept for å drikke blir han kranglete og krittikken mot meg kommer haglende gjerne i timer og dager i strekk. Jeg står i det, sier at han må ta sine egne valg og stå ansvarlig for dem. Jeg gir ikke min "aksept" på at han kan drikke og sier tydelig at jeg holder konsekvent på den målsettingen han uttalte for 3 mnd. siden, selv om han nå skifter mening nå når han har russug. Han sier jeg ikke stoler på han, men det er rusen jeg ikke stoler på. Alkoholen tar kontroll over han og han slutter å være seg selv. Jeg blir nesten like sliten av denne situasjonen som når han er på fylla! Når han er på fylla så er går jeg i "begrens skade modus" nå går jeg i en konstant redsel for det "verste", er helt uten kontroll osv. Dette skjønner han ikke, han ser ikke skaden i å "bare " ta noen øl. Han tror han etter 3 mnd. uten fyll, har kontroll igjen. Han ser ikke at det er alkoholen som styrer han. Hva kan jeg gjøre? Finnes det et sted hvor vi pårørende kan snakke ut om hvordan det er når det stilsynelatende går "bra", når leger og psykologer jubler, men hjemmesituasjonen er uutholdelig? Kvinne, 38. Hordaland.